Édouard Surcouf

Édouard Surcouf
Født5. nov. 1862[1]Rediger på Wikidata
9. arrondissement i Paris
Døddesember 1938Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseAeronaut, industrieier, flyingeniør Rediger på Wikidata
EktefelleMarie Surcouf
NasjonalitetFrankrike
UtmerkelserRidder av Æreslegionen[2]
Édouard Surcouf på Commons

Édouard Surcouf (født 5. november 1862 i Paris, død 1938) var en fransk ingeniør, konstruktør, luftskipspilot og industrimann.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Édouard Surcouf var luftfartsentusiast fra ung alder, og gjorde sin første flytur i en varmluftsballong i 1879, bare 17 år gammel. Året etter begynte han som lærling på "Grands Atelierer Aérostatiques du Champ-de-Mars", det største luftskipsverftet på slutten av det 19. århundre. Han samarbeidet med ingeniørene Eugène Godard, hans bror Louis Godard og Gabriel Yon.[3]

I 1889 ble han utnevnt til sjef for School of Aeronautics. Sammen med Gabriel Yon publiserte han et oppslagsverk, Aérostats et aérostation militaire à l'Exposition universelle de 1889 (utgave Bernard et Cie., Paris, 1889).[4] Surcouf giftet seg Yons datter Marie Surcouf. Hun ble den første kvinne som fikk flysertifikat. Gjennom dette ekteskap ble han arving til Gabriel Yons eiendeler.

I 1889 overtok han etter sin svigerfar en ballong laget av Atelierer Surcouf, Crystal Palace 1889) [5] Dette nye selskapet ble en pioner til å bruke gummiert stoff til bygging av ballonger. Han fortsatte Gabriel Yons virksomhet og tilbød utstyr for den spanske arméen.

Den 27. juli 1900 ble han utnevnt til teknisk instruktør i Sveits' første institusjon for opplæring av ballongførere i Genève.

I 1902 bygde Surcouf sine første luftskip «Astra I» og «Lebaudy I» for brødrene Paul og Pierre Lebaudy, konstruert av Henri Julliot. «Le Lebaufy» var et vannstoff-fylt, sigar-formet luftskip med spisse sider, 57 meter langt, drevet av en 40 Hk motor med propeller på begge sider.[6] I 1904 bestilte industrimannen Henry Deutsch de la Meurthe luftskipet «Le Ville de Paris» (Astra II) som hadde en stygg ulykke under sin første flytur i desember 1904. Det ble gjenoppbygget, og «Le Ville de Paris» fløy igjen i 1906. Henry Deutsch de la Meurthe slo seg sammen med Surcouf i 1908 og dannet Société Astra. Dette nye selskapet utvidet virksomheten, bygde brødrene Wrights fly på lisens og sine egne modeller som CM. Firmaet har også bygget luftskip, særlig i Meaux på industriområdet i Boulogne-Billancourt. Surcouf omga seg med luftfarsingeniører som Henry Kapférer, som ble administrator av denne nye industrielle vekst.

Frédéric Airault, teknisk direktør i Compagnie générale transaérienne (senere Air France), var assosiert med Astra fra 1909. Han unngikk en katastrofe mens han fløy i «l'Espagne» (VI), og førte «Ville de Luzern» (VII) på kommersielle flygninger i Sveits i 1910 som Transaériennes sjefspilot.

Den 6. juli 1911 innviet Surcouf Institut aérotechnique de Saint-Cyr som er tilknyttet Universitetet i Paris. De la Meurthe kjøpte Société Générale d'Aéro-Locomotiom Deplante-Nieuport da Édouard N. døde i 1911, og ga det nytt navn: Société Anonyme des Établissements Nieuport. Fra 1911 samarbeidet Surcouf med den spanske ingeniør Leonardo Torres Quevedo på et nytt halvstivt luftskip i Issy-les-Moulineaux' verksteder. Deres Astra-Torres Airship var mye raskere med bedre ytelse enn tidligere luftskip. Andre Astra-Torres luftskips etterefølgere var «Pilâtre de Rozier» (Astra-Torres XV) oppkalt etter ballongføreren Jean-François Pilâtre de Rozier. Det var på 23 000 m³, på samme størrelse som en Zeppelin. Den 18./19. september 1911 gjennomførte «Adjutant Reau» (Astra XI) en rekordsettende non-stop flyvning på 850 km: Paris (Issy-les-Moulineaux) - Chalons - Verdun - Nancy (Meurthe-et-Mosel) - Epinal - Versoul - Troyes - Paris.

Under første verdenskrig var Surcouf en av de bedrifter som leverte krigsmateriell.

Etter den første verdenskrig fortsatte selskapet å produsere luftskip. I 1919 døde Henri de la Meurthe og Astra-selskapet fusjonerte med Nieuport og dannet Astra-Nieuport. I 1923 trakk Surcouf seg tilbake fra selskapet i favør av Gustave Delage.

  • Luftskipet Lebaudy.
    Luftskipet Lebaudy.
  • Ville de Paris i 1906.
    Ville de Paris i 1906.
  • Astra-Torres luftskip Nr. 1 fra 1911.
    Astra-Torres luftskip Nr. 1 fra 1911.
  • Astra CM dobbeltdekker
    Astra CM dobbeltdekker
  • Astra tre-dekker, deltok på det militære concours d'aviation i 1911
    Astra tre-dekker, deltok på det militære concours d'aviation i 1911

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ oppført som Louis Edouard Surcouf, www.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Léonore database, www2.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Biguet, Adeline (2010).
  4. ^ . Det er beskrevet som en slags catalogue raisonné i flynavigasjon, en utredning.
  5. ^ Urania, A ballon made by the Ateliers Surcouf - See the aerial acrobat Leona Dare, flying beneath a balloon in 1887 at the Crystal Palace, London.
  6. ^ "Le Raid du Lebaudy" Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine. Foredrag pour tous, oktober 1904.