Óli Niklái Skaalum | |||
---|---|---|---|
Født | 29. apr. 1849 Hvalba | ||
Død | 29. jan. 1924 (74 år) København | ||
Beskjeftigelse | Politiker, lærer, klokker, kirkeverge | ||
Utdannet ved | Føroya Læraraskúli | ||
Barn | Jens Pauli Skaalum Oluf Skaalum | ||
Parti | Sambandsflokkurin | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Vestre kirkegård | ||
Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen (1923) | ||
Lagtingsmedlem | |||
18. juli 1906–28. februar 1916 | |||
Valgkrets | Suðuroy | ||
Óli Niklái Skaalum (født 29. april 1849 i Hvalba, død 29. januar 1924 i København) var en færøysk folkeskolelærer og politiker (Sb.). Fra 1906 til 1916 var Skaalum innvalgt på det færøyske Lagtinget fra Suðuroy.
Han ble døpt Ole Nicolaj, men kalt ved den færøyske formen Óli Niklái. Han var sønn av kongsbonde Ole Olsen Skaalum og hustru Elisabeth (Lisa) Frederikke Niclasdatter i grenden Skálar i Hvalba. Han giftet seg med Elisabeth Helene Sofie Niclasen, også hun fra Hvalba. De fikk ti barn, deriblant lærer og lagtingsmann Jens Pauli Skaalum samt lærer og redaktør Oluf Skaalum.[1][2][3] Hans brors sønnesønn Sverri Skaalum var sognestyreformann i Vágur.
Han var blant de første som gikk lærerseminaret i Tórshavn, hvor han avla eksamen med skussmålet «udmærket duelig» i 1872. Deretter var han folkeskolelærer i Hvalba frem til han avgikk med pensjon i 1920. Mellom 1872 og 1909 var han også lærer i Sandvík. Dessuten holdt han aftenskole for voksne i sognet.[1]
Skaalum var medlem av sognestyret (kommunestyret) i Hvalba fra 1875 til 1915, fra 1888 som formann.[1][2] Han var klokker i Hvalbiar kirkja i 16 år, kirkeverge i 20 år, værobservatør på stedet for Danmarks Meteorologiske Institut i 28 år samt medlem av forstanderskapet i Færø Amts Sparekasse i en årrekke. Han var også styreformann for et fiskebåtrederi og for kullgruvedriften i fjellene mellom Hvalba og Trongisvágur.
Fra 1906 til 1916 var Skaalum innvalgt på Lagtinget. Han var blant lagtingsmennene som i 1906 dannet Færøyenes første politiske parti, Sambandsflokkurin. Han var en pådriver for telefonforbindelsen til Suðuroy, bygging av kirke og kaianlegg i Sandvík og Hvalba, og tilskudd til kornbøndene.[1]
Han døde på Rigshospitalet i København i 1924 etter langvarig kreftsykdom, og ble gravlagt på Vestre kirkegård.[1]
Skaalum ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen i 1923.[4]