Święconka, velsignelsen av påskekurver med mat til Påske, er en av de sterkeste og kjæreste polske tradisjoner knyttet til påskeaften. Den har røtter som begynner tidlig i polsk historie, og består videre med stor styrke ikke bare i Polen, men også i polske emigrantmiljøer og blant etterkommere av polakker i hele verden, også i Norge. Denne velsignelsen av påskemat, som gjerne skjer på dagtid påskeaften, har slik en sterk oppslutning at kirkene noen steder må gjennomføre den puljevis.
Skikken er ikke rent polsk; den er kjent også i andre land om enn i noe annen utforming. I Litauen er utformingen den som ligner mest - Polen og Litauen var lenge i union. Ukraina og Kroatia har lignende skikk; den kjennes også i Slovenia og i de østerrikske regioner Steiermark og Kärnten og Tirol (og Sør-Tirol), og i Bayern.
Selv om det sannsynligvis var en forutgående skikk i Øst-Europa[1][2], var det i kristen tid at den fant sin plass og sin begrunnelse i rammen av påsketiden. Den nå grunnleggende form der brød og egg er det viktigste i påskekurven (symboler på oppstandelsen og Jesus Kristus) sies å kunne spores tilbake til 1100-tallet.[3]
En fastere form fikk velsignelsen i de katolske velsignelsebøker, som på 1600-tallet med benedictio agni et carnium in die Sanctae Paschae.
Velsignelsen ble for mange århundrer siden utbredt blant adelen i Polen-Litauen. Da skulle hele bordet med all som hører til en høvelig påskefrokost velsignes. Dette kostet geistligheten meget tid i kirkeårets travleste tid, og biskopene kom dem til hjelp med å forby velsignelsen av påskemat i private hjem. Velsignelsen skulle skjer i kirkene. Frem til annen verdenskrig var det hyppig slik at folk bragte med seg den komplette påskefrokosten i svære kurver til kirken; senere nøyer man seg med en representativ mindre mengde. Der hjemme kompletteres maten med idet man har beredt der.
Kurver med utvalg av forskjellige påskespiser bringes til kirken for å velsignes på dagtid Påskeaften (før, og ikke i forbindelse med, påskenattsmessen). maten i kurven ligger fjerne på en hvit lin- eller kniplingsduk og kurven kan også være dekorert med kvister av buksbom (bukszpan). Det skinnende rene og strøkne linkledet kan være brodert med tanke på anledningen, og buksbomkvister og pyntebånd flettet inn i kurvens håndtak.
Mens det i noen tradisjonelle og landsens områder kan være slik at prestne besøker hjemmene for å velsigne maten, er det de fleste steder slik at en overveldende del av egnens polakker oppsøker den katolske kirken på påskelørdagen. Besøket kan kombineres med å be ved Herrens Grav (den fjortende og siste stasjon i Korsveien). Men selve matvelsignelsen har et tvers igjennom festens preg. Den tredelte velsignelsesbønnen tar spesifikt for seg kurvenes innhold, med egne bønner for brød og bakst, kjøtt og salt, og egg.[4] Presten eller diakonen bestenker så kurvene med vievann.[5]
I noen kirker benyttes en stråkvast for aspersering av vannet; andre benytter den mer moderne bestenkelsesstav av metall. I noen menigheter plasseres kurvene på rekker på lange bord, annetsteds settes de foran alteret, atter andre steder kommer folk opp med sine kurver som til ved nattverden, det vil si på rekke og rad.
De forskjellige matvarene som er representert i kurven har påskerelatert symbolikk:
Navn | Symbol for |
---|---|
Brød | Jesus Kristus som «livets brød» (nattverden). Det er gjerne et rundt rugbrød, merket med et kors. |
Påskeegg | Ny begynnelse, nytt liv, oppstandelse. Henspiller på Jesu oppstandelse fra graven. |
Påskelam (Baranek Wielkanocny) av smør eller deig, eller sjokolade (noen ganger med fane med påskriften Alleluja) |
Guds Lam, idet Jesus Kristus gikk lydig og ydmykt som et lam sin henrettelse i møte. |
Salt | Herren sa: «Dere skal være verdens salt». Dessuten symbol for hjertenes renselse, pakten mellom menneske og Gud. |
Pølsevarer (kielbasa) skinke (Szynka Wielkanocny), bacon | Velstand og rikdom. |
Pepperrot (chrzan) | Kristi bitre lidelse. |
Det kan også være med:
Vannet som kurvene bestenkes med, symboliserer Den hellige ånd, gjenfødelse, liv. Men det kan også være en lite flaske med/for vievann i selve kurven, og til og med et lite påskelys.
Maten i kurvene forblir så urørt til etter påskevigilien sent på påskeaften, eller som oftest helt til påskemorgen.
I tradisjonelt ortodokse kristne land har man også «påskekurver». Der er det helst slik at baksten er søt, det vil si med søtt brød; i russisk tradisjon kalt Кулич eller пасха'[6]. Søtt brød til påsken har sin egen tradisjon (under forskjellige navn) også i Belarus, Ukraina, Ungarn, Tsjekkia, Hellas, Tyrkia og Armenia.