.41 Magnum
| .41 Remington Magnum | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Revolverpatron | ||
| Opphavsland |  USA | ||
| Innført | 1964 | ||
| Tekniske data | |||
| Hylsetype | Rettvegget | ||
| Kulediameter | 10,4 | ||
| Hylselengde | 32,8 | ||
| Samlet lengde | 40,4 | ||
| Tennhette | Large Pistol | ||
.41 Remington Magnum er en patron for revolver.[1]
Patronen ble introdusert av Remington Arms i 1964 etter forespørsel fra Elmer Keith og Bill Jordan etter en patron som kunne være kraftigere enn .357 Magnum, og med mindre rekyl som kunne brukes i en mindre revolver enn de store .44 Magnum revolverne.
Bruk
[rediger | rediger kilde]Opprinnelig kom patronen i to ladninger, full og redusert, sistnevnte til politibruk. Politiet mente at denne ladningen allikevel var for kraftig, da de fleste var vant til den mye svakere .38 Special-patronen. I tillegg bygde Smith & Wesson opp sine revolvere i kaliberet i sin store N ramme, samme som .44 magnum, og dermed fikk den ikke den reduserte størrelsen som ønsket. Smith & Wesson modell 57 i .41 Magnum, var omtrent identisk med modell 29 i .44 Magnum. Dette gjorde til sammen at patronen ikke ble valgt til politibruk av andre enn kun noen få politiavdelinger. Selv om patronen langt fra kan regnes som suksessfull, er det noen som foretrekker den til småviltjakt.
.41 Magnum fikk aldri den suksessen som .357 Magnum og .44 Magnum patronen fikk. Patronen er idag så å si utgått, og det produseres minimalt med våpen idag som er kamret for patronen.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Braathen, Erik (1998). Ladeboken. [Asker]: Våpenlitteratur AS. s. 546. ISBN 8291361045.