126-film

126-filmkassetten.

126-film er et kassettbasert filmformat for stillbildefotografering. Formatet ble introdusert av Kodak i 1963, og er hovedsakelig forbundet med billige sikt-og-trykk-kameraer, og spesielt Kodaks egen egen Instamatic-serie.

Selv om 126 var svært populær i sin tid, har det ikke blitt produsert slik film siden 2008, og svært få laboratorier kan fremkalle filmen. 

Historie og tekniske detaljer

[rediger | rediger kilde]
Dette bildet av Holburne-Museet for Kunst i Bath er tatt med 126-film og viser det kvadratiske formatet. 

I 1963 introduserte Kodak en ny film innkapslet i en plastkassett, og med dette reintroduserte de «126»-begrepet som tidligere hadde vært brukt om 126-filmrullene som var i bruk fra 1906 til 1949. Tallet 126 viste til at bildene var 26 mm x 26 mm kvadrater. Imidlertid er den faktiske billedstørrelsen 28 mm x 28 mm, men dette blir vanligvis redusert til omtrent 26,5 mm x 26,5 mm ved maskering i prosessen. 

126-formatet ble definert som  ISO standard 3029, men dette har siden blitt trukket tilbake.

Som med 120-formatet ligger det en papirremse bak filmen, og bildenummeret er synlig gjennom et lite vindu bak på kassetten. Kameraer for denne filmtypen har et vindu i baklokket, hvor man både kan se bildenummeret og også en del av etiketten som viser filmtype og -hastighet. Kassetten har en rull som den eksponerte filmen vikles opp på, men ingen spole som filmen rulles ut fra: Den ueksponerte filmen og papiret er simpelthen rullet sammen og plassert inni kassetten. Bildet posisjoneres og holdes på plass av kassetten. Filmen er 35 mm bred, men i motsetning til 135-film er den uperforert, bortsett fra ett registreringshull per bilde som på det tidligere 828-filmformatet. Kameraet er utstyrt med en registreringsnål som smetter inn i dette hullet når filmen er trukket helt frem til neste bilde. Fremtrekksmekanismen går da i lås, og forhindrer at filmen trekkes forbi rammene som på forhånd er eksponert på filmen.  

En 126-negativ filmstrimmel, som viser det kvadratiske formatet og enkelt perforering. Filmen er pre-eksponert med rammelinjer og tall, en funksjon som er ment å gjøre det enklere å forstørre og betrakte bildene.

Øverst på filmkassetten er det et lite firkantet merke som indikerer filmhastigheten. Noen mer avanserte kameraer brukte dette merket til å bestemme riktig eksponering av filmen, eller til å justere lysmåleren hvis det fantes.  Selv om det bare har blitt produsert film i hastigheter mellom ISO 64/19° og ISO 400/27° for dette formatet, er standarden definert med 20 forskjellige hastigheter, fra ISO 20/14° til ISO 1600/33°.[1]

Filmen var opprinnelig tilgjengelig i lengder på 12 og 20 eksponeringer, men på den tiden produksjonen opphørte var den kun tilgjengelig i kassetter med 24 eksponeringer. Filmen skal ikke spoles tilbake, og er veldig lett å sette inn i kameraet.

Formatet ble introdusert av Kodak under merkenavnet Kodapak, sammen med Instamatic-kameraet. Selv om Instamatic-navnet i blant blir brukt synonymt med 126-formatet, ble det også brukt på senere kameraer i 110-format, som da ble kalt Pocket Instamatic, og på M-serien av 8 mm filmkameraer.[2]

Rundt ti millioner kameraer ble laget av Kodak og andre selskaper. Imidlertid var disse med svært få unntak forholdsvis enkle amatørkameraer. Kodak avviklet formatet offisielt 31. desember 1999.[3]

Tilgjengelighet og bruk

[rediger | rediger kilde]

Ferrania-fabrikken[4] i Italia, var de siste til å produsere 126-film. De lagde da en ISO 200 fargefilm som ble markedsført under varemerket Solaris. Den siste produksjonen var planlagt i april 2007, men en ekstra produksjonsrunde fant sted senere samme år.[5] I mars 2009 opplyste Ferrania at de kun produserer fargefilm i 135-formatet i 200 og 400 ASA.

Ettersom filmen er 35 mm bred og kan fremkalles i en prosess som er industristandard, er det fremdeles mulig å fremkalle 126-filmer så lenge laboratoriet vet at det er en standard 35 mm film. Kopiering av bildene kan imidlertid by på problemer, ettersom moderne utstyr ikke kan håndtere det kvadratiske formatet. Noen standard scannere for datamaskiner kan scanne 126-negativer. De trenger da en sort maskering, som enkelt kan lages av sort papir. .[6] 

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ 126 cartridge ASA sensitivity. cartridges notches position list
  2. ^ Northern Illinois University collection Arkivert 21. februar 2009 hos Wayback Machine.
  3. ^ «Kodak 126 Film to be Discontinued by 2000.». Arkivert fra originalen 13. april 2014. Besøkt 8. juni 2016. 
  4. ^ Ferrania - Photography Arkivert 10. mars 2007 hos Wayback Machine.
  5. ^ 126 Instamatic film in the Frugal Photographer catalog Arkivert 15. august 2007 hos Wayback Machine.
  6. ^ Diyphotogear