Aberdeen-bestiariene

Folio 5 recto : Adam navngir dyrene.
Folio 8 recto : Tiger (Tigris).
Folio 8 verso : Pard, legendarisk dyr (Pardus).
Folio 9 recto : Panter, legendarisk dyr (Panther).

Aberdeen-bestiariene (engelsk: Aberdeen Bestiary) er en av de mest kjente illustrerte bestiarier (dyrebøker) fra middelalderen som består av over 50 manuskripter som er blitt samlet og bevart for ettertiden. Det oppbevares i dag ved biblioteket i Universitetet i Aberdeen i Skottland, registrert som Univ Lib. MS 24. Det er betraktet som et av de flotteste av sin type.[1] Det har betydelig historisk interesse etter som det inneholder notater, skisser og andre vitnemål på hvordan det ble utformet og utført.[1] Aberdeen-bestiariene er beslektet med andre bestiarier fra middelalderen, og særlig Ashmole-bestiariene, som oppbevares ved Bodleian Library, og som muligens er gjort av samme tegner.[2][3]

Opprinnelse

[rediger | rediger kilde]

Informasjonen om verkets opprinnelse og patron (beskytter) er omstendelige og usikre. Opprinnelsen går antagelig tilbake til 1200-tallet og ble eid av en geistlig patron. Manuskriptet er skrevet og illuminert (illustrert) i England. Det ble først listet i 1542 i inventarlisten til Royal manuscripts ved British Library (Old Royal Library) ved Palace of Westminster i London. Biblioteket ble i sin tid opprettet av Henrik VIII og ledet av oldtidsforskeren John Leland. Flere kostbare bøker forsvant fra det kongelige biblioteket i London, og havnet hos ulike samlere. Aberdeen-bestiariene ble antagelig gitt bort en gang tidlig på 1600-tallet.[3]

Kong Jakob av England og Skottland brakte med seg Peter Young fra Skottland for å fungere som kongelig bibliotekar, og hans sønn Patrick tok en aktiv rolle i utviklingen av den kongelige samlingen. Det var antagelig Patrick Young som ga boken bort til Thomas Reid.[4] Reid var forstander av Marischal College i Aberdeen, og sekretær i latin for kongen. Reid ga manuskriptet, sammen med rundt 1350 andre bøker, til Marischal College i tiden 1624-1625. Da dette biblioteket ble katalogisert av Thomas Gray en gang rundt 1670 hadde manuskriptet hylleplasseringen 2.B.XV Sc og ble kalt for Isidori phisiologia. På 1720-tallet ble bøkene ved Marischal College reorganisert og i en katalog for 1726 ble manuskriptet omtalt for første gang, da som MS M 72. Da Marischal College ble en del av Universitetet i Aberdeen i 1860, ble bestiariene en del av universitetssamlingen.[3]

Manuskriptets historie fra før det ble listet i den kongelige samling i 1542 er tvetydig. Det er mulig at det alltid har tilhørt den kongelige familie, anskaffet en gang i middelalderen, men kan også ha bli overtatt fra et nylig oppløst klosterbibliotek. Det er kjent at bestiarier var kongefamiliens interesser på 1200-tallet. Det første bestiarier, gjort en gang mellom 1121 og 1135, ble dedikert dronning Adeliza av Louvain, den andre hustru av kong Henrik I. En annen kopi ble gjort for dronning Eleonore av Aquitaine, den litterært interessert hustruen av kong Henrik II.[3][5]

Valget av illustrasjoner kan gi hentydninger om at de ville appellere mer til en geistlig interesse enn til en lekmann, blant annet plate f93v hvor fire steiner er personifisert som Adam og Eva og som illustrerer deres lyst som synd, og budskapet i dette bildet, «hold deg unna kvinner» ville ha hatt større betydning for en munk enn en sekulær aristokrat.[6] På toppen av plate f34r er det en utsøkt og gåtefull illustrasjon av en kvinne med syv fugler. Det er den eneste oppbyggelige figur av en kvinne i boken. Denne siden er beviselig benyttet i mange år for en særskilt hensikt. Selv om andre sider også har skitne og slitte deler etter hyppig bruk, har denne siden merker på midten av den øverste margen, noe som antyder at siden blitt grepet med tommelen her og manuskriptet snudd, en unaturlig posisjon unntatt for en lærer som viste boken fram for sine studenter.[7]

Bevis fra manuskriptets innhold kan ikke gi hentydninger på bokens patron. Ved å sammenligne produksjonen av andre bestiarier, har det vært gjort en del kreative spekulasjoner, blant annet Lincolnkatedralen, som hadde en katedralskole som var kjent for sine teologiske studier på slutten av 1100-tallet, og hvor bilder av bestiarier ble benyttet for illustrere teologiske prinsipper.[3] Den luksuriøse kvaliteten på Aberdeen-bestiariene indikerer at de ble bestilt av en meget rik patron. Bestiarier var populære både hos den kongelige familie som hos eldre geistlige, og Geoffrey Plantagenet, erkebiskop av York, og illegitim sønn av Henrik II av England, har blitt foreslått som en mulig forbindelse mellom både Lincoln og York, foruten mellom kirken og kongefamilien. Det kan dog ikke bli bevist at Geoffrey Plantagenet eide Aberdeen-bestiariene, «men hans kulturelle miljø er et sannsynlig opphav».[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Introduction» Arkivert 2012-09-20, hos Wayback Machine., Projekt Aberdeen-bestiariene, Aberdeen
  2. ^ Caviness M. H. (1981): The windows of Christ Church Cathedral Canterbury, London, pl. 117.
  3. ^ a b c d e f «History» Arkivert 2012-09-19, hos Wayback Machine., Projekt Aberdeen-bestiariene, Aberdeen
  4. ^ Carley James P. (1990): «Books seen by Samuel Ward in bibliotheca regia, circa 1614» i: The British Library Journal, 16, s. 89-98.
  5. ^ Muratova, X. (1986): «The Bestiaries, an aspect of medieval patronage» i: Macready, S. & Thompson, F.H.: Art and Patronage in the English Romanesque, London, s. 118-144.
  6. ^ Hassig D. (1995): Medieval Bestiaries, text, image, ideology, Cambridge. ss. 14, 123-124
  7. ^ Clark Willene B. (1992): The Medieval Book of Birds, Hugh of Fouilloy's Aviarium, Medieval and Renaissance Texts and Studies vol. 80, Binghampton

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata