Accipitrimorphae | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Accipitrimorphae Vieillot, 1816 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Gruppe | Afroaves | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 257 | ||
Habitat: | terrestrisk, varierende | ||
Utbredelse: | kosmopolitisk, unntatt Antarktis | ||
Inndelt i | |||
Accipitrimorphae er en gruppe med store til kjempestore predatoriske fugler i kladen Afroaves.[1] Det vitenskapelige gruppenavnet betyr rett og slett fugler som evolusjonært ligner haukefugler.
Gruppa inkluderer to ordener av fugler: Cathartiformes (kondorer), som er endemisk for den nye verden, og Accipitriformes (haukefugler),[2] som er endemisk for den gamle verden og ei langt mer tallrik gruppe, som inkluderer rovfugler som på norsk beskrives som bazaer, glenter, gribber, hauker, våker og ørner.
Hannene blir størst blant kondorene, mens hunnene blir størst blant haukefuglene, selv om noen arter viser liten eller tilnærmet ingen kjønnsdimorfisme. Blant kondorene finner man også den største av alle nålevende rovfugler i verden; andeskondoren (Vultur gryphus), der hanner kan veie opp mot cirka 15 kg og ha et vingespenn på hele 320 cm. Blant haukefuglene er munkegribben (Aegypius monachus) den fysisk største arten, med en vekt opp mot cirka 12,5 kg og et vingespenn på hele 295 cm hos hunner.
Artene har kosmopolitisk utbredelse, men finnes ikke i Antarktis, og er terrestrisk anlagt i et svært mange ulike typer habitat, som spenner fra ørken, steppe og savanne til tropisk regnskog, boreal barskog og snaufjell. Noen er nøkkelarter og toppkonsumenter i sin økologiske nisje, mens andre er mesopredatorer som står noe lenger ned i næringskjeden, eller til og med åtseletere.
Neoaves er en klade som består av alle moderne fugler. Kladogrammet er i henhold til Jarvis et al. (2014)[2], med noen justeringer etter Yury et al. (2013).[1] Navn i parentes er ikke nødvendigvis offisielle norske gruppenavn.