Som partisekretær iscenesatte Starace enorme parader og marsjer, fremmet antisemittiske raseskilletiltak, og fikk vesentlig styrket Mussolinis personkult.[trenger referanse]
Etter Benito Mussolini fall i 1943 ble Starace arrestert av Pietro Badoglios regjering. Han ble løslatt og forsøkte å gjenvinne Mussolinis gunst, men forgjeves. Han ble arrestert på nytt – denne gang av sine tidligere partikamerater – og ble internert i en konsentrasjonsleir i Verona. Ifølge dem hadde han i løpet av sin tid som partisekretær svekket partiet.[trenger referanse] Starace ble imidlertid løslatt igjen.
Den 29. april 1945 ble han gjenkjent i Milano og tatt til fange av antifascistiske partisaner. Han ble ført til Piazzale Loreto, der han fikk se Mussolinis døde kropp. Deretter ble han skutt, og liket ble hengt opp på torget (piazzaen) etter føttene ved siden av Nicola Bombacci, Mussolini, Clara Petacci og Alessandro Pavolini.
Montesi L., Achille Starace: l'inventore dello stile fascista. Venezia 1976.
Gambino A., Storia del PNF. Milano 1962.
Gnocchini V., L'italia dei Liberi Muratori. Piccole biografie di Massoni famosi. Milano 2005.
Melograni P., Rapporti segreti della polizia fascista. Bari 1979.
Senise C., Quando ero capo della polizia. Roma 1946.
Santarelli E., Storia del fascismo. Roma 1967.
Galeotti C., Achille Starace e il vademecum dello stile fascista, Rubbettino, 2000, ISBN 88-7284-904-7.
Mumelter N., 24. April 1921, der Bozner Blutsonntag und sein Todesopfer Franz Innerhofer - Gedenkschrift zur 60. Wiederkehr des Tages, Bolzano, Heimatpflegeverband, 1981.
Lechner S., Die Eroberung der Fremdstämmigen, Wagner, Innsbruck, 2005. ISBN 3703003987
Romeo C., Alto Adige - Südtirol XX secolo. Cent'anni e più in parole e immagini, Edition Raetia, Bolzano, 2003. ISBN 8872831970(DE)
Steininger R., Südtirol im 20. Jahrhundert. Vom Leben und Überleben einer Minderheit, Studien-Verlag, Innsbruck-Vienna-Monaco-Bolzano, 1997, pp. 52 e ss. ISBN 3706512335
Bracalini R., L'ABC dell'Alto Adige, Longanesi, Milano, 1968, pagg.20 e 21