Adam Bodnar | |||
---|---|---|---|
Født | 6. jan. 1977[1] (47 år) Trzebiatów[2][3] | ||
Beskjeftigelse | Jurist, advokat, politiker, menneskerettsaktivist, universitetslærer, jurist | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Doktor nauk i juss (2006) (studieretning: juss, utdannet ved: Universitetet i Warszawa) habilitasjon (2019) (studieretning: juss, utdannet ved: Universitetet i Warszawa) | ||
Utdannet ved | Universitetet i Warszawa (–2000) (akademisk grad: Magister, studieretning: lov og rett) Central European University (–2001) | ||
Doktorgrads- veileder | Mirosław Wyrzykowski | ||
Nasjonalitet | Polen[3] | ||
Medlem av | Stowarzyszenie im. Prof. Zbigniewa Hołdy[4] | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
Professor Thorolf Raftos Minnepris (2018) (deles ut av: Raftostiftelsen)
Ridder av Æreslegionen (2020) Anna Laszuk Award granted by Radio TOK FM (2016) Pontifici (2020) Nagroda Fundacji im. Janiny Paradowskiej i Jerzego Zimowskiego (2020) Hederstegn til den vestpommerske griffen (2022) Medal „Za zasługi dla Ruchu Ludowego” im. Wincentego Witosa (2023) | ||
Adam Piotr Bodnar (født 1977)[5] er en polsk advokat, pedagog, politiker og menneskerettighetsaktivist. Han er fra 13. desember 2023 justisminister i Polen.[6]
Han var den polske ombudsmannen for borgerrettigheter fra 2015 til han ble kastet ut etter en avgjørelse i forfatningsdomstolen 15. april 2021. Bodnar har blitt tildelt en rekke priser for hans menneskerettighetsarbeid. I 2018 ble han blant annet tildelt Thorolf Rafto-minneprisen for å fremme de grunnleggende menneskerettighetene.[7] Senator.[8]
I 2000 ble han utdannet jurist fra Universitetet i Warszawa, og i 2001 oppnådde han en Master of Law-grad innen komparativ forfatningsrett fra det sentraleuropeiske universitetet i Budapest.[9] Han fullførte også et kurs i europeisk lov som var samorganisert med Cambridge University, samt amerikansk lov som var samorganisert med University of Florida ved fakultetet for rettsvitenskap og administrasjon ved universitetet i Warszawa.[10] I 2006 mottok han en doktorgrad fra universitetet i Warszawa med en avhandling med tittelen Multi-level Citizenship in the European Constitutional Sphere.[11]
Han jobbet som assisterende professor ved Institutt for menneskerettigheter ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Warszawa, og som akademisk lærer ved SWPS University of Social Sciences and Humanities i Warszawa.[12]
På 1990-tallet samarbeidet han med anti-rasist stiftelsen Never Again Foundation.[13] Fram til 2004 jobbet han ved Weil, Gotshal & Manges advokatkontor. Han ble deretter medlem av Helsinki Human Rights Foundation. I 2008 fungerte han som ekspert i European Union Agency for Fundamental Rights (FRA) hvor han spesialiserte seg på opprettholdelse av menneskerettighetene i Polen.[10] I 2010 ble han utnevnt til nestleder i Helsinki Human Rights Foundation. Han fungerte også som styreleder i Panoptykon-stiftelsen og direktør for Zbigniew Hołda Association.[10] Han var også medlem av styret i FNs fond for torturofre. I 2011 ble han tildelt Toleranseprisen av de polske LHBT-organisasjonene, og i 2013 mottok han et stipend innenfor rammen av det tyske Marshall Memorial Fellowship-programmet.[9]
I 2015 ble han utnevnt til den polske ombudsmannen etter å ha mottatt tilslutning til Civic Platform, Democratic Left Alliance og Polish People's Party.[10] I løpet av sin periode tok han en rekke lokale myndigheter for retten for deres innføring av de kontroversielle LHBT-frie sonene, [14] som møtte kritikk fra det regjerende konservative lov- og rettighetspartiet.[15] I 2018 ble han tildelt Thorolf Rafto-minneprisen for å fremme de grunnleggende menneskerettighetene.[16]
I 2019 ble han tildelt Rule of Law Award tildelt av World Justice Project for sin "fremragende innsats for å styrke rettsstaten under vanskelige omstendigheter".[17] Samme år mottok han Human Dignity Award fra Roland Berger Foundation; imidlertid avviste han prisen som motiverte sin beslutning av den nazistiske fortiden til prisstiftelsen sin grunnlegger.[17] I september 2020 ble han tildelt den franske æreslegionen for å bevare borgerrettighetene og verdiene i Polen.[18]
Bodnars fem-årige periode gikk ut i september 2020.[19] De to kamrene i det polske parlamentet, kunne imidlertid ikke bli enige om en etterfølger. Derfor bestemte Bodnar seg lovlig for å bli sittende.[19] 15. april 2021 avsa The Constitutional Tribunal en avgjørelse om at han kunne forbli som en midlertidig løsning, men i høyst tre måneder til.