Adolf Heinrich Wilhelm Scholz | |||
---|---|---|---|
Født | 1. nov. 1833[1][2] Świdnica | ||
Død | 20. mars 1924[1][2] (90 år) Seeheim slott | ||
Beskjeftigelse | Jurist | ||
Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität | ||
Søsken | Franz Scholz | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Tysklands finansminister (Staatsekretär Reichschatzamt) | |||
1880–1882 | |||
Regjering | Bismarck | ||
Forgjenger | Ingen | ||
Etterfølger | Emil von Burchard | ||
Preussens finansminister | |||
1882–1890 | |||
Forgjenger | Karl Hermann Bitter | ||
Etterfølger | Johannes von Miquel | ||
Adolf Heinrich Wilhelm Scholz, adlet i 1883 og deretter von Scholz, (født 1. november 1833 i Schweidnitz i det daværende Schlesien, død 20. mars 1924 på Schloss Seeheim ved Konstanz) var en tysk jurist og politiker. Han var den første leder av det føderale riksfinanskontoret (Reichschatzamt) i Det tyske keiserriket og senere prøyssisk finansminister.
Scholz studerte jus i Bonn og Berlin og tjenestegjorde deretter som dommer og regjeringsadvokat i ulike stillinger i Preussen.[3] Han overtok 1880 som leder av riksfinanskontoret med tittelen Staatsekretär. I 1882 etterfulgte han Karl Hermann Bitter som Preussens finansminister og tjente i denne stillingen under keiserne Wilhelm I, Friedrich III og Wilhelm II til 1890. Som Preussens finansminister var han Bismarcks nærmeste rådgiver.
Adolf Scholz arbeidet som prøyssisk finansminister, sterkt for at indirekte skatter skulle erstattes av direkte skatter på personinntekt, men Bismarck satte seg imot dette.[3] Scholz støttet likevel Bismarck i hans konflikt i 1890 med keiseren og måtte som følge av Bismarcks avgang, også selv gå av.
Scholz kjøpte i 1885 Seeheim-slottet ved Konstanz og utvidet det i historisk stil.[4] Han var far til forfatteren Wilhelm von Scholz (1874–1969).