Adolf Michaelis | |||
---|---|---|---|
Født | 22. juni 1835[1][2][3][4] Kiel[5] | ||
Død | 12. aug. 1910[1][2][3][6] (75 år) Strasbourg[7] | ||
Beskjeftigelse | Klassisk arkeolog, universitetslærer, kunsthistoriker | ||
Ektefelle | Luise von der Launitz | ||
Far | Gustav Adolf Michaelis | ||
Søsken | Ida Michaelis | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark Kongeriket Preussen Det tyske keiserrike | ||
Medlem av | Det prøyssiske vitenskapsakademiet Deutsches Archäologisches Institut Göttingens vitenskapsakademi Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1885–) (æresmedlem) Graeca (1893–1910) | ||
Utmerkelser | Travel Scholarship of the German Archaeological Institute (1859–1860) | ||
Adolf Theodor Friedrich Michaelis (født 22. juni 1835 i Kiel i hertugdømmet Holstein, død 12. august 1910 i Strassburg) var en tysk klassisk arkeolog.
Michaelis var fra 1872 professor i arkeologi ved universitetet i Strassburg, fra 1874 medlem av sentraldireksjonen for det tyske arkeologiske institut.
I perioden 1857—61 foretok han, til dels sammen med Alexander Conze, en studiereise i Hellas og Italia.
Hans hovedverker er: Parthenon (1871), Geschichte der deutschen archäologischen Instituts (1879), Ancient marbles in Great Britain (1882). Dessuten besørget en ny utgave av Otto Jahns bearbeidelse av flere oldtidsskrifter (Sofokles' Elektra, Apuleius' Psyche og Cupido, Pausanias' beskrivelse av Athens Akropolis), og deltok i utgivelsen av Die attischen Grabreliefs og forfattet avhandlinger i vitenskapelige tidsskrifter, blant annet en beretning om studiereisen i Hellas (Annali dell' instituto, 1861), studier over de antikke amazonestatuer og undersøkelser over klassiske kunstverkers skjebne i renessanseperioden og nyere tid (i Jahrbuch des deutschen archäologisehen Instituts).