Adolf Reichwein

Adolf Reichwein
Født3. okt. 1898[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bad Ems[5]
Død20. okt. 1944[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (46 år)
Plötzensee
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, pedagog, motstandskjemper, gymnaslærer, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedPhilipps-Universität Marburg
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands
NasjonalitetDet tyske riket
Medlem avKreisau-kretsen
Adolf Reichwein på Commons
Stolperstein foran Rechweins Hus i Berlin-Wannsee


Adolf Reichwein (født 3. oktober 1898 i Ems i Tyskland, henrettet 20. oktober 1944 i Berlin-Plötzensee) var en tysk pedagog, økonom og SPDs talsmann for kulturelle forhold. Han var også motstander av Nazi-Tysklands politikk.

Han ble dømt til døden og henrettet som en følge av oppgjøret som kom i kjølvannet av 20. juli-attentatet mot Hitler.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, utdannelse

[rediger | rediger kilde]

I 1904 flyttet Reichweins familie fra Ems til Ober-Rosbach, der faren Karl Gottfried Reichwein frem til 1933 virket som lærer, og ved siden av som korleder og organist. Adolf Reichwein gikk på folkeskole i Ober-Rosbach, og fra 1909 påe augustinerskolen i Friedberg, og fra 1914/1915 på Oberrealschule i Bad Nauheim, for å forberede seg på abitur som privatist.

Reichwein ble som frivillig innkalt til militærtjeneste og deltok fra 1916 i første verdenskrig hvor han ble alvorlig såret i lungene.

Han studerte ved universitetene i Frankfurt am Main og Marburg under Hugo Sinzheimer og Franz Oppenheimer blant andre.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

På 1920-tallet var han aktiv i utdanningspolitikk og voksenopplæring i Berlin og Thüringen. Det var han som grunnla Volkshochschule (Folkehøgskole") og Arbeiterbildungsheim ("Treningshjen for arbeidere") i Jena og drev dem til 1929. I sin bok Hungermarsch nach Sameland har han beskrevet at dette er straffetur med noen unge arbeidsløse folk i nord. I 1929 -1930 arbeidet han som rådgiver for den prøyssiske kulturminister Carl Heinrich Becker.

Fra 1930 til 1933 var han professor ved det nystiftede pedagogiske akademi i Halle.

Etter at nazistene kom til makten, forlot han akademiet av politiske årsaker, og reiste til Tiefensee i Brandenburg for å bli lærer i grunnskolen. Det varte til 1939, og han gjennomførte mange lærerike eksperimenter som fikk mye oppmerksomhet hos progressive pedagoger, og spesielt blant de som arbeidet med yrkesfaglig utdanning. Reichwein beskrev dette i sitt arbeid Schaffendes Schulvolk ("Produktive skolefolk"). Hans instruksjons-konsept var inspirert av Wandervogel-bevegelsen der hovedfokus var turer, aktivitets-orientert undervisning med skolehager, og prosjekter som strakk seg over aldersgrupper. I Sachunterricht (~feltet utdanning, eller praktisk læring) og sin historie, han inkluderte viktige historiske dokumenter. Reichwein delt instruksjons-innhold i en sommer syklus (naturfag og samfunnsfag) og vinter-syklus ("Mannen som tidligere"/"i hans territorium"

Fra 1939 var Reichwein i arbeid på Folklore Museum i Berlin som museumspedagog.

Reichwein i Folkedomstolen

Som medlem av Kreisau-kretsen tilhørte Reichwein en motstandsbevegelse mot Hitler. Det er ganske sannsynlig at han ville ha blitt kulturminister i en demokratisk regjering.

I begynnelsen av juli 1944 ble Reichwein arrestert av Gestapo, og i en rettssak mot Julius Leber, Hermann Maaß og Gustav Dahrendorf, dømt til døden av Roland Freisler's Volksgerichtshof. Han ble herettet sammen med Maaß i Plötzensee Fengsel i Berlin den 20. oktober 1944.

Verker (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • Schaffendes Schulvolk. Kohlhammer, Stuttgart/Berlin 1937.
  • Film i der Landschule. Kohlhammer, Stuttgart/Berlin 1938.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id reichwein-adolf[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6wb84p0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12215659h, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Adolf Reichwein: 1898-1944. Ein Lebensbild des Reformpädagogen, Volkskundlers und Widerstandskämpfers. 2. Auflage dipa, Frankfurt am Main, 1999 ISBN 3-7638-0399-8
  • Adolf Reichwein 1898 - 1944. Eine Personalbibliographie. Universität Marburg 1991 (Schriften der Universitätsbibliothek Marburg, 54) ISBN 3-8185-0087-8
  • Hartmut Mitzlaff: Adolf Reichweins (1898-1944) heimliche Reformpraxis i Tiefensee 1933-1939. I: Astrid Kaiser, Detlef Pech (Hrsg.): Geschichte und historische Konzeptionen des Sachunterrichts. Schneider-Verlag Hohengehren, Baltmannsweiler 2004, S. 143-150. ISBN 3-89676-861-1