Adrianus Petit Coclico
| Adrianus Petit Coclico | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1499[1][2][3][4] Flandern | ||
| Død | september 1562 København[5] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, musikkteoretiker | ||
| Nasjonalitet | Habsburg Netherlands[6] | ||
Adrianus Petit Coclico (1499–1562/1563) var en musikkteoretiker, sanger og komponist fra renessansen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Coclico oppgav selv at han var elev av Josquin des Prez, men han var ikke fremmed for å pynte litt på sannheten, så om opplysningen ikke skulle være pinlig korrekt, kan han i det minste ha fått opplysninger fra noen som virkelig hadde vært elev av den store mester. Coclico skrev: «Min lærer Josquin […] gav aldri en musikkforelesning, han skrev heller ikke teoretisk verk, og likevel kunne han på kort tid forme komplette musikere. Dette skyldes at han ikke hindret elevenes utvikling med lange og fruktesløse instruksjoner, men lærte dem reglene i få ord, ved hjelp av praktisk anvendelse gjennom sang.»[7]
Coclico skrev selv at han var aktiv i England, Frankrike og Italia, men måtte flykte på grunn av sin protestantiske tro.[8] Muligens sto han i franskekongens tjeneste, og han oppholdt seg i Roma på pave Paul IIIs tid. Deretter var han musikklærer. Han levde et uvanlig omflakkende liv med kortvarige opphold i Wittenberg, Frankfurt an der Oder, Szczecin, Königsberg, Nürnberg (1552), Wismar og tilslutt København (1556), der han var sanger ved hoffkapellet fram til sin død.
I Nürnberg 1552 publiserte Coclico sin Compendium musices, en av tidens viktigste musikklærebøker. I boka definerte han som den første musikkteoretiker musica reservata-«stilen». Samme år gav han ut verket Consolationes piae ex psalmis Davidicis under tittelen Musica reservata.
Coclico skrev flere motetter. I tråd med musica reservata-idealet la han vekt på et sterkt uttrykk og nøyaktig tekstuttyding, en teknikk som en god del etterfølgende komponister kopierte.
Verk
[rediger | rediger kilde]- Musica Reservata, consolationes piae ex psalmis Davidicis …, Nürnberg 1552
- Compendium Musices … in quo praeter caetera tractantur haec: De modo ornate canendi, De regula contrapunkti, De compositione, Nürnberg 1552, nyutgave i faksimile, M. Bukofer, 1954.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- (de) Arrey von Dommer: «Coclico, Adrianus». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 4, Duncker & Humblot, Leipzig 1876, s. 385.
- (de) Georg von Dadelsen: «Coclico, Adrianus Petit.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, s. 306 f. (digitalisering).
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Marcus van Crevel, Adrianus Petit Coclico: Leben und Beziehungen eines nach Deutschland emigrierten Josquinschülers, Mit Porträt, Faksimiles und Notenbeilage, Martinus Nijhoff, Haag 1940.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118834835, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ National Library of Portugal, oppført som Adrianus Petit Coclico, PTBNP-ID 162932[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, oppført som Adrianus Petit Coclico, Musicalics komponist-ID 87636, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Muziekweb, oppført som Adrianus Petit Coclico, Muziekweb musiker-ID M00000370682, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI pm13448722djr7w, utgitt 25. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gustave Reese, Jeremy Noble: «Josquin Desprez», i Stanley Sadie (red.): High Renaissance Masters, avsnittet «Chronology of works»
- ^ (de) Georg von Dadelsen: «Coclico, Adrianus Petit.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, s. 306 f. (digitalisering).