Afrikas år

Innbyggere i Nord-Rhodesia, som samme år skulle bli Zambia, protesterer mot den britiske koloniministeren Iain Macleod.

Afrikas år er en betegnelse på året 1960 på grunn av en rekke viktige begivenheter som fant sted i Afrika det året og som førte både til at kontinentet fikk stor oppmerksomhet fra resten av verden og til forsterka følelser for panafrikanismen. Uttrykket «Afrikas år» (engelsk Year of Africa) ble første gang brukt av den britiske koloniministeren O.H. Morris i begynnelsen av januar dette året,[1] og deretter av Ralph Bunche 16. februar samme år.

Først og fremst representerer året en milepæl i avkoloniseringa av Afrika, ettersom hele 17 land fikk sin uavhengighet: Kamerun, Togo, Mali, Senegal, Madagaskar, Dahomey (nå Benin), Niger, Øvre Volta (nå Burkina Faso), Elfenbenskysten, Tsjad, Den sentralafrikanske republikk, Republikken Kongo, Gabon, Mauritania, Somalia, Nigeria og Republikken Kongo (Léopoldville) (nå Den demokratiske republikken Kongo).

Verdensdelen fikk dermed også plutselig en mye sterkere stilling i De forente nasjoner. Disse raske politiske forandringene førte til spekulasjoner og håp om Afrikas framtid, men samtidig begynte kontinentet å oppleve problemer med postkolonial og neokolonial vold. Dessuten opplevde man i 1960 den første bevæpna motstanden mot apartheid i Sør-Afrika, som blant annet leda til Sharpeville-massakren og som hadde politiske konsekvenser over hele verden.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Chamberlin, William Henry. «Africa's Year», 5, januar 1960. Besøkt via ProQuest (krever innlogging).

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata