Airaphilus | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Airaphilus Redtenbacher, 1858 | |||
Populærnavn | |||
skogflatbiller[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Gruppe | Glans- og flatbiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 40, én funnet i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk, de fleste under bark, i kompost eller på lagrede matvarer | ||
Utbredelse: | Gamle verden | ||
Inndelt i | |||
Airaphilus er en slekt av skogflatbiller. Det norske navnet på familien kan være litt misvisende da de artene man oftest treffer på lever på lagrede matvarer innendørs.
Små, flate, avlange og parallellsidige biller. Oversiden er fint hårete og matt, og de er som oftest brunlige på farge. Hodet er stort, omtrent så bredt som brystskjoldet, med små, runde fasettøyne. Antennene er 11-leddete (sjelden 9-leddete), omtrent så lange som hodet og brystskjoldet til sammen, og tråd- eller svakt kølleformede. Brystskjoldet (pronotum) varierer mye i formen. Det har ofte tenner langs sideranden, eller fremskytende forhjørner, og lengdefurer på oversiden. Dekkvingene er avlange, vanligvis med punktrekker. Beina er vanligvis forholdsvis korte, med fem-leddete føtter der det fjerde leddet er svært lite og lett å overse (pseudotetramere føtter). Som oftest er minst ett av fotleddene tolappet.
Mange av artene er som navnet (både det norske og det latinske) sier skogsinsekter, men da de lever mesteparten av livet under barken på døde trær, ser man dem sjelden. Av og til kan man finne dem rundt nyfelt tømmer. Den flate kroppsformen hjelper dem til å bevege seg under barken. Man vet ikke sikkert hva de spiser, men det er antatt at de ikke er rovdyr, kanskje heller soppetere. Noen arter finnes også mellom løvstrø.
Slekten er utbredt i Europa og det sørlige Afrika.