Nøyaktighet: Det trengs bedre kilder på om vedkommende har mottatt den militære utmerkelsen Jernkorset |
Aksel Airo | |||
---|---|---|---|
Født | 14. feb. 1898[1] Åbo | ||
Død | 9. mai 1985 (87 år) Heinola | ||
Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
Embete | |||
Parti | Samlingspartiet | ||
Nasjonalitet | Finland | ||
Utmerkelser | 19 oppføringer
Storkors av Finlands hvite roses orden (1982)[2]
Cross of Liberty, 1st Class with star (1945)[3] Cross of Liberty, 1st Class with star (1941)[3] Kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden[4] Mannerheim Cross 2nd Class (1944)[4] Cross of Liberty, 1st Class[4] Ridder av 1. klasse av Finlands hvite roses orden[4] Medal of Liberty, 2nd Class[4] Medal of Merit, First Class, of the Civil Defence[4] Memorial medal of the War of Liberation[4] Vinterkrigens minnemedalje[4] Memorial medal of the Continuation War[4] Suomen Reserviupseeriliiton kultainen ansiomitali[4] Offiser av Æreslegionen[4] Storkors av Romanias kroneorden[4] Kommandør av 1. klasse av Sverdordenen[4] Jernkorset av 1. klasse[4] Jernkorset av 2. klasse[4] 3. klasse av Ørnekorsets orden (1934)[5] | ||
Militær grad | Generalløytnant | ||
Deltok i | Den finske borgerkrigen, Vinterkrigen, den finske fortsettelseskrigen | ||
Aksel Fredrik Airo (født Aksel Fredrik Johansson 14. februar 1898, død 9. mai 1985) var en finsk general, generalkvartermester og politiker for Samlingspartiet.
Airo studerte ved École spéciale militaire de Saint-Cyr og École superieure de guerre i Paris på 1920-tallet. Han planla den finske militærområdeinndelingen på slutten av 1920-tallet.
I 1933 ble han sjef for generalstabens operative avdeling og sekretær i forsvarsrådet. Airo ble i 1939 befordret til generalkvartermester, og senere i 1942 til generalløytnant.[6]
Under vinterkrigen (1939-1940) og fortsettelsekrigen (1941-1944) var han sammen med marskalk Gustaf Mannerheim ansvarlig for Finlands krigføring. Han etterfulgte Mannerheim som generalstabssjef 1944. Airo ble etter krigen opptatt i to år med Valpo, i den så kalte våpenlagersaken, men ble ikke dømt. Han var riksdagsmedlem for Samlingspartiet fra 1958 til 1966.