Alberto Ricardo da Silva | |||
---|---|---|---|
Født | 24. apr. 1943 Aileu | ||
Død | 2. apr. 2015 (71 år) Dili | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1972–), teolog, katolsk biskop (2004–) | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Gregoriana | ||
Nasjonalitet | Øst-Timor | ||
Alberto Ricardo da Silva (1943–2015) var katolsk biskop av Dili i Øst-Timor.[1]
Silva gikk på barneskolen Colégio Nuno Alvares Pereira i Soibada. En av klassekameratene hans der var den senere politikeren og frihetskjemperen Nicolau dos Reis Lobato.[2] Deretter dro han til Nossa Senhora da Fatima-seminaret i Dare.
Den 15. august 1972 ble Silva presteviet. I Dili studerte han ved seminaret og ble deretter sendt til Macau for å studere filosofi. Silva fortsatte sine studier i teologi ved seminaret i Leiria i Portugal. Han mottok senere et stipend for spiritualitet ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma.[1]
Silva virket som åndelig veileder, senere ble han rektor ved seminaret i Dare og generalvikar i Dili (1980-1992).
I 1991, mens han var sogneprest for menigheten Santo António de Motael, tilbød Silva fristed til timoresiske studenter i deres kampanjer for landets uavhengighet mot indonesisk okkupasjon.
I slutten av oktober omringet indonesiske sikkerhetsstyrker og militser kirken. Aktivisten Sebastião Gomes ble skutt og blødde i hjel. Silva holdt en begravelsesmesse for Gomes 12. november. Begravelsesfølget til Santa Cruz kirkegård ble til en fredelig demonstrasjon med flere tusen deltakere. Det indonesiske militæret åpnet ild mot demonstrantene på kirkegården og drepte minst 271 mennesker. Opptak av Santa Cruz-massakren vakte raseri rundt om i verden og satte Øst-Timor-konflikten tilbake på den politiske dagsorden. Silva ble gjentatte ganger forhørt av militære sikkerhetsstyrker i løpet av de påfølgende ukene. Han ble anklaget for å være hjernen bak demonstrasjonene, selv om han understreket at han bare var interessert i sine religiøse plikter som prest, og dette ville involvere timoresere av enhver politisk overbevisning, så vel som kristne indonesere. Til tross for dette ble han gjentatte ganger truet med fengsel og det som er verre.
For å holde ham utenfor fare ble Silva av Kirken sendt for å studere i Roma. Flere år senere kom han tilbake til Øst-Timor.[3]
Fra 2000 var Silva rektor ved Peter og Paul-seminaret i Dili.
Pave Johannes Paul II utnevnte ham til biskop av Dili 27. februar 2004. Biskopen av Baucau, Basílio do Nascimento, som ledet bispedømmet Dili som apostolisk administrator fra 2002 til da Silva tiltrådte, bispeviet ham den 2. mai samme år.[1] Medkonsekratorer var erkebiskopen av Kupang, Peter Turang, og hjelpebiskop Tomás Pedro Barbosa da Silva Nunes fra Lisboa. Nesten 30.000 deltok ved bispevielsen ved katedralen i Dili. Blant dem var sekretæren ved det apostoliske nuntiatur i Indonesia, msgr. Novatus Rugambwa, predidenten i Øst-Timor Xanana Gusmão, statsminister Mari Alkatiri, regjerinmgsministre og utenlandske sendemenn.[4]
Den 21. februar 2012 ledet biskop da Silva en fredsmarsj fra Nossa Senhora Auxiliadora-kirken i Comoro til biskopens residens i Lecidere. Omlag 5.000 ppersoner deltok,bland dem prester, nonner, seminarister, lekfolk, regjeringsfolk og utenlandske ambassadører. Biskopen oppfordret folket til fredsommelighet under presidentsvalgene i 2012.[5]
I 2014 ble Silva behandlet for en hjernesvulst i Australia.[6] Den 9. februar 2015 innvilget pave Frans hans helsemotiverte fratreden.[7]
Den 2. april 2015 døde biskop Silva på Hospital Nacional Guido Valadares i Dili, hvor han hadde vært innlagt siden 22. mars.[6]
Hans episkopalgenealogi er: