Alexander von Kotzebue | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 28. mai 1815[1]![]() Königsberg | ||
Død | 24. feb. 1889[1][2][3][4]![]() München[5][3] | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, lyriker, krigskunstner ![]() | ||
Utdannet ved | Det russiske kunstakademiet | ||
Far | August von Kotzebue | ||
Mor | Wilhelmine von Kotzebue | ||
Søsken | Paul Demetrius Kotzebue Moritz von Kotzebue Wilhelm von Kotzebue Otto von Kotzebue | ||
Barn | Wilhelm von Kotzebue | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
Gravlagt | Alter Südfriedhof | ||
Utmerkelser | Keiserlige Kunstakademiets store guldmedalje (1844) | ||
Alexander von Kotzebue var en tysk-russisk slag- og historiemaler fra romantikken.
Han var sønn av forfatteren August von Kotzebue. Etter farens død i 1819 ble han utdannet i kadettkorpset i St. Petersburg og ble i 1834 løytnant i garden.
Etter fire år forlot han derimot militæret og startet som student på kunstakademiet i St. Petersburg. Der var han i seks år før han reiste til Paris i 1846 og i 1848 reiste han på tur til Belgia, Nederland, Italia og Tyskland før han til slutt slo seg ned i München.
Kotzebue var russisk professor og æresmedlem av München-akademiet.
Det første maleriet hans, Erobringen av Warszawa, ble malt i 1844 i St. Petersburg. Etter det malte han mange russiske slag i sjuårskrigen og fra felttogene til Suvorov i store maleri for tsaren av Russland. Av de viktigste verkene hans finner en «Stormingen av Warschaus», «Slget ved Potava», «Stormingen av Narva», «Krysningen av Djevelbrua», og «Grunnleggingen av St. Petersburg».