Alkohol i Bibelen

Alkoholholdige drikker er nevnt gjentatte ganger i Bibelen, fra Noah som plantet en vingård og drakk seg full[1], til Jesu mirakel, hvor rikelige mengder[2] vann ble gjort om til vin ved bryllupet i Kana[3], og senere til innstiftelsen av nattverden, hvor vin var et viktig element ved handlingen.[4] Vin (laget av gjæret druesaft) er den alkoholholdige drikken som er hyppigst nevnt i Bibelen. Den var en viktig del av dagliglivet i bibelsk tid, og er også brukt i symbolikk.[5] Innbyggerne i det gamle Palestina drakk også øl og vin laget av andre frukter, noe det også henvises til i de hebraiske skrifter.

Bibelen, sett under ett, framholder en balansert holdning overfor berusende drikker, da det både betraktes som en velsignelse fra Gud som bringer fryd og glede, og en potensielt farlig drikk som kan bli misbrukt på en uklok og syndig måte. Forholdet i synet på alkohol har i all hovedsak fulgt samme mønster innen henholdsvis jødedommen og kristendommen fram til nyere tid.

I Bibelen benyttes det på originalspråkene flere forskjellige ord for å vise til forskjellige typer alkoholholdige drikker. Enkelte av disse ordene har overlappende betydning, noe som spesielt gjelder ordene som er benyttet i den hebraiske delen.

Hebraisk Transliteration Strongs nr. Betydning[6] Referanser
יין jajin 3196 ordet som vanligvis er oversatt med «vin»[7] 1.Mos 9:21; 2.Mos 29:40; 3.Mos 10:9; 4.Mos 6:3; 5.Mos 14:26; Jos 9:4; Dom 13:4; 1.Sam 1:14; 1.Krø 9:29; Neh 2:1; Est 1:7; Job 1:13; Sal 75:8; Ord 4:17; Fork 2:3; Høy 1:2; Jes 5:11; Jer 13:12; Esek 27:18; Dan 1:5; Hos 4:11; Joel 1:5; Amos 2:8; Hab 2:5 m.fl.
תירוש tirosj 8492 egentlig «most»; noen ganger gjengitt som «vin», «ny vin» eller «søt vin». Det kan representere druesaft ved et hvilket som helst stadium i gjæringsprosessen,[5] og noen steder «representerer [det] vin laget fra de første saftdråpene, før vinpressen ble trådd. Den ble på den måten tilstrekkelig fyldig.»[8] Den kan definitivt være alkoholholdig, slik som i Hos 4:11. 1.Mos 27:28; 4.Mos 18:12; 5.Mos 7:13; Dom 9:13; 2.Kong 18:32; 2.Krø 32:28; Neh 5:11; Sal 4:7; Ord 3:10; Jes 24:7; Jer 31:12; Hos 2:8; Joel 1:10; Mika 6:15; Hag 1:11; Sak 9:17 m.fl
שכר sekhar eller sjekhar 7941 «sterk drikke»; «innebærer enhver berusende drikke som holder omtrtent 7-10 volumprosent alkohol, [inkluderer] ikke brennevin, fordi det foreligger ingen bevis for destillering av alkoholholdig drikke fra oldtiden.... Det ble fremstilt av frukt og/eller som byggøl;[trenger referanse] uttrykket kan inkludere vin som i 4.Mos 28:7, men er vanligvis brukt i kombinasjonen «vin og sterk drikke» for å innbefatte alle berusende drikker.[9] 2.Mos 10:9; 4.Mos 6:3; 5.Mos 14:26; Dom 13:4; 1.Sam 1:15; Sal 69:12; Ord 20:1; Jes 5:11; Mika 2:11 m.fl.
חמר chemer og det tilsvarende arameiske ordet chamar 2561 and 2562 «vin»; ordet «henleder tanken på 'å skumme', som i gjæringsprosessen, eller når det blir hellet ut. Det kommer fra rotordet hamar, som betyr 'å koke opp'»[7] 5.Mos 32:14; Jes 27:2; Esra 6:9; 7:22; Dan 5:1,2,4
עסיס 'asis 6071 «søt vin» eller «ny vin», vinhøsten fra det inneværende året, med dets berusende virkning.[7] Høy 8:2; Jes 49:26; Joel 1:5; 3:18; Amos 9:13
חמץ chomets 2558 eddik framstilt av vin eller annen gjæret drikke, brukt som krydder eller, når blandet med vann, som en svakt berusende drikke.[10][11][12] 4.Mos 6:3; Rut 2:14; Sal 69:21; Ord 10:26; 25:20
שמר sjemar (benyttet i flertallsformen sjemarim) 8105 Vinens bunnfall; «Vin som har vært lagret på sitt bunnfall, altså gammel vin»[7] «Hvis [vinen] var tenkt å lagres for en tid, ble små mengder bunnfall tilsatt for å gi det «body(oversettelse mangler)»[13] Sal 75:8; Jes 25:6; Jer 48:11; Sef 1:12
סבא sove 5435 drikke, likør, vin Jes 1:22; Hos 4:18; Nah 1:10
ממסך mesekh 4469 and 4538 «Blandet drikke», «blandet vin», «drikke-offer»; ordet er «egentlig en blanding av vin og vann med krydder som øker dets simulerende egenskaper.»[7] Sal 75:8; Ord 23:30; Jes 65:11
מזג mezeg 4197 «blanding», «blandet vin» Høy 7:2
Gresk Transliteration Strongs nr. Betydning[14] Referanser
οίνος oinos 3631 ordet som vanligvis er oversatt med vin i Det nye testamentet.[7][15] Matt 9:17; Mark 2:22; Luk 1:15; Joh 2:3; Rom 14:21; Ef 5:18; 1.Tim 3:8; Tit 2:3; Åpb 6:6] m.fl.
γλευκος gleukos 1098 «søt vin» (noen ganger gjengitt med «ny vin») som var berusende.[7][16] Apg 2:13
σίκερα sikera 4608 «sterk drikke»[17] Luk 1:15]
όξος oxos 3690 eddik, sur vin; kunne framstilles fra druevin eller andre gjærede drikker; når blandet med vann var det en vanlig, rimelig drikke for de fattige og for romerske soldater.[18][11][12][19] Matt 27:48; Mark 15:36; Luk 23:36; Joh 19:29,30]

Henvisninger i Bibelen

[rediger | rediger kilde]

De mange henvisningene i Bibelen til alkoholholdige drikker er både positive og negative, symbolske og virkelige, beskrivende og belærende.

Vinproduksjon

[rediger | rediger kilde]

Det henvises til vinproduksjonen rekke steder i Bibelen. Både klimaet og jordsmonnet i Palestina, hvor de fleste handlinger både i det gamle og Det nye testamentet finner sted, var velegnet til å dyrke druer.[20] Vin var en verdsatt var i oldtidens Palestina, både på grunn av lokalt forbruk og for dets verdi ved handel.[21][22] Det ble benyttet murer, hekker og bemannede vakttårn for å beskytte vingårdene for ranere og dyr.[23]

Innhøstningstiden var en glederik tid,[24] da «menn, kvinner og barn vendte til vingården[e], ofte ledsaget av [...] musikk og sang, hvor de fra slutten av august til september høstet inn druer.»[25][26] Noe av druehøsten ble spist umiddelbart, mens noe ble brukt til rosiner. Det meste ble imidlertid sendt i vinpressen, hvor de ble tråkket av menn og gutter, også det ofte til musikk.[25]

Gjæringsprosessen startet innen seks til tolv timer etter pressingen, og mosten ble vanligvis liggende i oppsamlingskaret i noen dager inntil den innledende, mest voldsomme delen av gjæringsprosessen var over. Vinprodusentene overførte så vinen enten i store leirkrukker som ble forseglet, eller hvis vinen skulle transporteresnoe sted, i vinsekker (delvis garvede geiteskinn, sydd sammen hvor bena og halen stakk ut, men med åpning ider hvor halsen hadde vært).[20] Etter seks uker var gjæringsprossesen fullført, og vinen ble filtrert over i større beholdere for enten å bli solgt for forbruk eller lagret i en kjeller eller cisterne i tre til fire år.[25][27] Selv etter ett års lagring ble årgangen fortsatt kalt «ny vin». Eldre vin ble foretrukket.[28][29][27]

Vinen ble ofte tilsatt krydder for å skjule «defekter» som kunne oppstå under lagring, men dette var ofte ikke tilstrekkelig for å hindre at vinen gikk til spille.[30] Man kunne forvente at ca. 10 % av all kjellerlagret vin ble ubrukelig. Eddik ble imidlertid noen ganger framstilt med hensikt, blant annet for å dyppe brød i.[31][32]

Umiddelbart etter innhøstningen og pressingen av druene fulgte løvhyttefesten, som var en pålagt feiring.[33]

Drukkenskap

[rediger | rediger kilde]

Easton's Bible Dictionary (Eastons bibelordbok) sier: «Drukkenskapens synd kan ikke ha vært uvanlig i oldtiden, for den er nevnt, metaforisk eller bokstavelig, mer enn 70 ganger i Bibelen,»[7][34] selv om det ser ut til å ha vært en «last for de velstående heller enn de fattige.»[35][36] Bibelen fordømmer drukkenskap, noe som framgår avfølgende sitater (alle sitater er fra Det Norske Bibelselskaps oversettelse fra 1978/85/2005:

  • Ordspråkene 20:1: «Vinen er en spotter, og den sterke drikk en bråkmaker, ingen som raver av drikk, er vis.»
  • Ordspråkene 23:20,21: «Vær ikke blant dem som fyller seg med vin, eller blant dem som fråtser i kjøtt. For den som eter og drikker, blir fattig, og rusen kler folk i filler.»
  • Ordspråkene 23:29,30: «Hvem roper akk, og hvem roper ve, hvem har strid, og hvem må klage? Hvem har uten grunn fått sår, og hvem har sløve øyne? Jo, de som sitter lenge oppe og drikker, de som kommer for å smake på kryddervinen.»
  • Jesaja 5:11: «Ve dem som står tidlig opp om morgenen og jager etter sterk drikk, som sitter lenge utover kvelden og blir hete av vin. Når de holder fest, har de lyre og harpe, håndtrommer, fløyter – og vin. Men Herrens gjerning enser de ikke, de har ikke syn for hans henders verk.»
  • Hosea 7:2,5: «De tenker ikke på at jeg kommer all deres ondskap i hu.... På vår konges festdag drikker høvdingene seg syk av den hete vin; han rekker hånden til spottere.»
  • Lukas 21:34: «Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere [som en snare.]»
  • Romerne 13:13: «La oss leve sømmelig som på lyse dagen, ikke i festing og fyll, hor og utskeielser, strid og misunnelse.»
  • 1. Korinterne 5:11: «Det jeg mente med det jeg skrev, var at dere ikke skal omgås en som kalles en kristen bror, og som likevel ... er en ... drukkenbolt eller ransmann. Slike skal dere heller ikke spise sammen med.»
  • 1.Korinterne 6:9,10: «Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken ... drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.»
  • Galaterne 5:19-21: «Det er klart hva som kommer fra vårt kjøtt og blod:... fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike.»
  • Efeserne 5:18: «Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden».
  • 1.Timoteus 3:2,3: «En tilsynsmann må ikke kunne anklages for noe. Han må være én kvinnes mann, nøktern,... ikke drikkfeldig eller voldelig....»

Positiv omtale av alkohol

[rediger | rediger kilde]
  • 5. Mosebok 14:26 «Pengene kan du bruke til å kjøpe alt det du har lyst til, storfe og småfe og vin og sterk drikk, alt det ditt hjerte attrår, og du skal ete det for Herrens, din Guds åsyn og være glad, du og ditt hus.»
  • Sal 104:15: «Vin gleder menneskets hjerte, den gjør ansiktet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.»
  • Ord 31:6: «Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!»
  • Høys 5:1: «Jeg har spist min honningkake og min honning. Jeg har drukket min vin og min melk. Venner, et og drikk! Drikk dere glade, mine kjære!»
  • Jes 25:6: «Herren, hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin - med fete, margfulle retter og med klaret, gammel vin.»
  • Jes 56:12: «Kom, jeg vil hente vin! La oss drikke sterk drikk! Og som denne dagen er, skal dagen i morgen være, herlig over all måte!»
  • Amos 9:14: «Og jeg vil gjøre ende på mitt folk Israels fangenskap. De skal bygge opp igjen de ødelagte byene og bo der og plante vingårder og drikke deres vin, og de skal dyrke opp hager og ete deres frukt.»
  • 1Tim 5:23: «Drikk ikke lenger bare vann, men bruk litt vin for din mage.»
  • Pred 9:7: «Så et da ditt brød med glede og drikk din vin vel til mote! For Gud har for lenge siden godkjent det du gjør.»

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ 1.Mos 9:18-27
  2. ^ Ifølge Seesemann, s. 163; seks (vann)kar, hvert av dem på 39 liter= 234 liter
  3. ^ Joh 2:1-11
  4. ^ Matt 26:27-29; Mark 14:23-25; Luk 22:20; 1.Kor 11:25
  5. ^ a b B. S. Easton (1915b).
  6. ^ All meanings from Brown et al. Specific links are given in the "Strong's no." column.
  7. ^ a b c d e f g h M. G. Easton (1897b).
  8. ^ Fitzsimmonds, p. 1254.
  9. ^ Edwards (1915a).
  10. ^ Kellermann, ss. 487-493.
  11. ^ a b M. G. Easton (1897a).
  12. ^ a b B. S. Easton (1915a).
  13. ^ Smith.
  14. ^ All meanings derived from The New Testament Greek Lexicon. Specific links are given in the "Strong's no." column.
  15. ^ Compare the entry for oinos in Liddell et al.
  16. ^ Compare the entry for gleukos in Liddell et al.
  17. ^ Compare the entry for sikera in Liddell et al.
  18. ^ Heidland, pp. 288f.
  19. ^ Compare the entry for oxos in Liddell et al.
  20. ^ a b Ewing, s. 824.
  21. ^ See Broshi (1984), passim (for instance, p. 29: Palestine was "a country known for its good wines").
  22. ^ Compare 2Ch 2:3,10
  23. ^ Ps 80:8-15; Is 5:1f; Mk 12:1; compare SS 2:15
  24. ^ Compare Is 16:10; Jr 48:33
  25. ^ a b c Maynard (1997c), ss. 374f.
  26. ^ Broshi (1984), s. 24.
  27. ^ a b Broshi (1984), s. 26.
  28. ^ Lk 5:39; compare Is 25:6
  29. ^ Dommershausen, ss. 60-62.
  30. ^ Broshi (1984), p. 27.
  31. ^ Ru 2:14
  32. ^ Broshi (1984), p. 36.
  33. ^ Dt 16:13-15
  34. ^ Maynard (1997a), p. 114: "Excessive drinking was not uncommon in the ancient Near East."
  35. ^ Raymond, p. 26.
  36. ^ Edwards (1915b): "It ... is almost invariably the well-to-do who are charged with this vice [drunkenness] in the Bible. There is no evidence to prove that it prevailed to any considerable extent among the common people. Intoxicants were then an expensive luxury, beyond the reach of the poorer classes."
Autoritetsdata