Alkoholholdige drikker er nevnt gjentatte ganger i Bibelen, fra Noah som plantet en vingård og drakk seg full[1], til Jesu mirakel, hvor rikelige mengder[2] vann ble gjort om til vin ved bryllupet i Kana[3], og senere til innstiftelsen av nattverden, hvor vin var et viktig element ved handlingen.[4] Vin (laget av gjæret druesaft) er den alkoholholdige drikken som er hyppigst nevnt i Bibelen. Den var en viktig del av dagliglivet i bibelsk tid, og er også brukt i symbolikk.[5] Innbyggerne i det gamle Palestina drakk også øl og vin laget av andre frukter, noe det også henvises til i de hebraiske skrifter.
Bibelen, sett under ett, framholder en balansert holdning overfor berusende drikker, da det både betraktes som en velsignelse fra Gud som bringer fryd og glede, og en potensielt farlig drikk som kan bli misbrukt på en uklok og syndig måte. Forholdet i synet på alkohol har i all hovedsak fulgt samme mønster innen henholdsvis jødedommen og kristendommen fram til nyere tid.
I Bibelen benyttes det på originalspråkene flere forskjellige ord for å vise til forskjellige typer alkoholholdige drikker. Enkelte av disse ordene har overlappende betydning, noe som spesielt gjelder ordene som er benyttet i den hebraiske delen.
Hebraisk | Transliteration | Strongs nr. | Betydning[6] | Referanser |
---|---|---|---|---|
יין | jajin | 3196 | ordet som vanligvis er oversatt med «vin»[7] | 1.Mos 9:21; 2.Mos 29:40; 3.Mos 10:9; 4.Mos 6:3; 5.Mos 14:26; Jos 9:4; Dom 13:4; 1.Sam 1:14; 1.Krø 9:29; Neh 2:1; Est 1:7; Job 1:13; Sal 75:8; Ord 4:17; Fork 2:3; Høy 1:2; Jes 5:11; Jer 13:12; Esek 27:18; Dan 1:5; Hos 4:11; Joel 1:5; Amos 2:8; Hab 2:5 m.fl. |
תירוש | tirosj | 8492 | egentlig «most»; noen ganger gjengitt som «vin», «ny vin» eller «søt vin». Det kan representere druesaft ved et hvilket som helst stadium i gjæringsprosessen,[5] og noen steder «representerer [det] vin laget fra de første saftdråpene, før vinpressen ble trådd. Den ble på den måten tilstrekkelig fyldig.»[8] Den kan definitivt være alkoholholdig, slik som i Hos 4:11. | 1.Mos 27:28; 4.Mos 18:12; 5.Mos 7:13; Dom 9:13; 2.Kong 18:32; 2.Krø 32:28; Neh 5:11; Sal 4:7; Ord 3:10; Jes 24:7; Jer 31:12; Hos 2:8; Joel 1:10; Mika 6:15; Hag 1:11; Sak 9:17 m.fl |
שכר | sekhar eller sjekhar | 7941 | «sterk drikke»; «innebærer enhver berusende drikke som holder omtrtent 7-10 volumprosent alkohol, [inkluderer] ikke brennevin, fordi det foreligger ingen bevis for destillering av alkoholholdig drikke fra oldtiden.... Det ble fremstilt av frukt og/eller som byggøl;[trenger referanse] uttrykket kan inkludere vin som i 4.Mos 28:7, men er vanligvis brukt i kombinasjonen «vin og sterk drikke» for å innbefatte alle berusende drikker.[9] | 2.Mos 10:9; 4.Mos 6:3; 5.Mos 14:26; Dom 13:4; 1.Sam 1:15; Sal 69:12; Ord 20:1; Jes 5:11; Mika 2:11 m.fl. |
חמר | chemer og det tilsvarende arameiske ordet chamar | 2561 and 2562 | «vin»; ordet «henleder tanken på 'å skumme', som i gjæringsprosessen, eller når det blir hellet ut. Det kommer fra rotordet hamar, som betyr 'å koke opp'»[7] | 5.Mos 32:14; Jes 27:2; Esra 6:9; 7:22; Dan 5:1,2,4 |
עסיס | 'asis | 6071 | «søt vin» eller «ny vin», vinhøsten fra det inneværende året, med dets berusende virkning.[7] | Høy 8:2; Jes 49:26; Joel 1:5; 3:18; Amos 9:13 |
חמץ | chomets | 2558 | eddik framstilt av vin eller annen gjæret drikke, brukt som krydder eller, når blandet med vann, som en svakt berusende drikke.[10][11][12] | 4.Mos 6:3; Rut 2:14; Sal 69:21; Ord 10:26; 25:20 |
שמר | sjemar (benyttet i flertallsformen sjemarim) | 8105 | Vinens bunnfall; «Vin som har vært lagret på sitt bunnfall, altså gammel vin»[7] «Hvis [vinen] var tenkt å lagres for en tid, ble små mengder bunnfall tilsatt for å gi det «body(oversettelse mangler)»[13] | Sal 75:8; Jes 25:6; Jer 48:11; Sef 1:12 |
סבא | sove | 5435 | drikke, likør, vin | Jes 1:22; Hos 4:18; Nah 1:10 |
ממסך | mesekh | 4469 and 4538 | «Blandet drikke», «blandet vin», «drikke-offer»; ordet er «egentlig en blanding av vin og vann med krydder som øker dets simulerende egenskaper.»[7] | Sal 75:8; Ord 23:30; Jes 65:11 |
מזג | mezeg | 4197 | «blanding», «blandet vin» | Høy 7:2 |
Gresk | Transliteration | Strongs nr. | Betydning[14] | Referanser |
---|---|---|---|---|
οίνος | oinos | 3631 | ordet som vanligvis er oversatt med vin i Det nye testamentet.[7][15] | Matt 9:17; Mark 2:22; Luk 1:15; Joh 2:3; Rom 14:21; Ef 5:18; 1.Tim 3:8; Tit 2:3; Åpb 6:6] m.fl. |
γλευκος | gleukos | 1098 | «søt vin» (noen ganger gjengitt med «ny vin») som var berusende.[7][16] | Apg 2:13 |
σίκερα | sikera | 4608 | «sterk drikke»[17] | Luk 1:15] |
όξος | oxos | 3690 | eddik, sur vin; kunne framstilles fra druevin eller andre gjærede drikker; når blandet med vann var det en vanlig, rimelig drikke for de fattige og for romerske soldater.[18][11][12][19] | Matt 27:48; Mark 15:36; Luk 23:36; Joh 19:29,30] |
De mange henvisningene i Bibelen til alkoholholdige drikker er både positive og negative, symbolske og virkelige, beskrivende og belærende.
Det henvises til vinproduksjonen rekke steder i Bibelen. Både klimaet og jordsmonnet i Palestina, hvor de fleste handlinger både i det gamle og Det nye testamentet finner sted, var velegnet til å dyrke druer.[20] Vin var en verdsatt var i oldtidens Palestina, både på grunn av lokalt forbruk og for dets verdi ved handel.[21][22] Det ble benyttet murer, hekker og bemannede vakttårn for å beskytte vingårdene for ranere og dyr.[23]
Innhøstningstiden var en glederik tid,[24] da «menn, kvinner og barn vendte til vingården[e], ofte ledsaget av [...] musikk og sang, hvor de fra slutten av august til september høstet inn druer.»[25][26] Noe av druehøsten ble spist umiddelbart, mens noe ble brukt til rosiner. Det meste ble imidlertid sendt i vinpressen, hvor de ble tråkket av menn og gutter, også det ofte til musikk.[25]
Gjæringsprosessen startet innen seks til tolv timer etter pressingen, og mosten ble vanligvis liggende i oppsamlingskaret i noen dager inntil den innledende, mest voldsomme delen av gjæringsprosessen var over. Vinprodusentene overførte så vinen enten i store leirkrukker som ble forseglet, eller hvis vinen skulle transporteresnoe sted, i vinsekker (delvis garvede geiteskinn, sydd sammen hvor bena og halen stakk ut, men med åpning ider hvor halsen hadde vært).[20] Etter seks uker var gjæringsprossesen fullført, og vinen ble filtrert over i større beholdere for enten å bli solgt for forbruk eller lagret i en kjeller eller cisterne i tre til fire år.[25][27] Selv etter ett års lagring ble årgangen fortsatt kalt «ny vin». Eldre vin ble foretrukket.[28][29][27]
Vinen ble ofte tilsatt krydder for å skjule «defekter» som kunne oppstå under lagring, men dette var ofte ikke tilstrekkelig for å hindre at vinen gikk til spille.[30] Man kunne forvente at ca. 10 % av all kjellerlagret vin ble ubrukelig. Eddik ble imidlertid noen ganger framstilt med hensikt, blant annet for å dyppe brød i.[31][32]
Umiddelbart etter innhøstningen og pressingen av druene fulgte løvhyttefesten, som var en pålagt feiring.[33]
Easton's Bible Dictionary (Eastons bibelordbok) sier: «Drukkenskapens synd kan ikke ha vært uvanlig i oldtiden, for den er nevnt, metaforisk eller bokstavelig, mer enn 70 ganger i Bibelen,»[7][34] selv om det ser ut til å ha vært en «last for de velstående heller enn de fattige.»[35][36] Bibelen fordømmer drukkenskap, noe som framgår avfølgende sitater (alle sitater er fra Det Norske Bibelselskaps oversettelse fra 1978/85/2005: