Alopen
Alopen (kinesisk: 阿羅本, pinyin: Āluóběn) eller Alopen Abraham, Olopen, Olopan eller Olopuen (levde på 600-tallet, født i Syria, den gang persisk, død i Kina) var en syrisk biskop og sannsynligvis den første kristne misjonær i Kina. Han virket i Tang-dynastiets Kina og brakte den assyriske kristendom til Øst-Asia. Navnet er kanskje en kinesisk form av det gammelsyriske ordet for «munk» (rabban).
Ifølge Xi'anstelen, som er den eneste kilde som forteller om misjonæren i Kina, kom Alopen til Kinas hovedstad Chang'an, nå Xi'an, i det niende år av keiser Taizong (635 e.Kr.). Stelen angir Alopens herkomst nokså upresist som «Daqin», som var den vanlige betegnelsen på Romerriket, men kunne også betegne et videre område. Herkomstbestemmelsen er derfor forenlig med at Alopen var perser. Han er sannsynligvis identisk med en biskop Abraham som man kjenner fra helt andre kilder; han ble utsendt mot Kina av Ichoyahb II, den assyriske katolikos-patriarken av Selevkia-Ktesifon.[1][2]
Alopen medbrakte kristne hellige bøker – muligens deriblant Bibelen – og fromme billeder. Han ble velvillig tatt imot, faktisk var hans komme sett frem til i forkant, for keiseren hadde sendt sin statsminister for å eskortere ham fra rikets vestlige utposter og til hovedstaden.
Nesten umiddelbart ble han bedt om å oversette de nestorianske sutraer til kinesisk, og fikk kinesiske lærde til å hjelpe seg. Det er grunn til å anta at de medbragte skrifter ikke var skrevet på syrisk, men på persisk eller sogdisk. I 638 var den første oversettelsen klar: Sutraen om Jesus Messias, med elementer fra relevante deler av Bibelen. Den gjorde det klart at det var intet i det kristne budskap som kunne true de kinesiske tradisjoner. Keiser Taizong var fornøyd, og gav tillatelse til at den nye lære kunne forkynnes i hele riket. Det er sannsynlig at det allerede var en del utenlandske assyriske handelsmenn i Chang'an, som i tillegg til å være Tang-dynastiets hovedstad var en storby med to millioner innbyggere, og et handelssenter som den første og største byen i den kinesiske østenden av den såkalte silkeveien. Det kan også virke sannsynlig at det var små assyriske grupper i andre større byer, som f.eks. i Kaifeng.
Ved et edikt erklærte keiseren samme år at den kristne lære skulle være en av rikets tolererte religioner, og Alopen fikk forkynnelsestillatelse.
Dette utløste stor assyrisk misjonsaktivitet, og det ble opprettet klostre i landets viktigste byer. Den neste keiser, Gaozong (650-683), gav Alopen tittelen Den store åndelige herre og beskytter av riket. Innskriften på Xi'anstelen, som ble satt opp over hundre år etter i Chang'an (781), hevder at «troen er utbredt i alle ti provinser ... og det er klostre i hundre byer». Kildene viser at assyrerne la vekt på å formulere det kristne budskap i konfucianismens filosofiske språkstil. Ved sine overlegne kunnskaper i medisin og kirurgi ble assyrerne satt høyt i samfunnet, men ettersom deres lederskap var gjennomgående ikke-kinesisk og mange av deres medlemmer utenlandske handelsfolk, ble de kategorisert sammen med buddhismen og zoroastrianismen som en «utenlandsk religion». Senere (ca. 683–744) fulgte det en tid da de kristne ble diskriminert eller undertrykt.
Selv om det er overveiende sannsynlig at Alopen var den første kristne misjonær i Kina, må det nevnes at den assyriske biskop Ebedjesus refererer at erkebiskop Ahha av Selevkia skal ha opprettet et metropolitansete i Kina allerede i 411.