Et amatørbygd fly er et fly som stort sett er bygget av privatpersoner som ikke har dette som arbeid. Flyene kan være konstruert fra bunnen, etter tegninger eller fra byggesett.[1][2]
De blir ofte lisensiert med et eksperimentelt sertifikat som luftdyktighetsbevis.
Hjemmelagde fly er generelt små 1- til 4-seters sportsfly som benytter enkle konstruksjonsmetoder. Dukkledd tre- eller metallramme og kryssfiner er vanlig i skroget, men i økende grad brukes glassfiber og andre komposittmaterialer samt aluminiumskonstruksjoner. Motorer er oftest de samme eller ligner på motorer som brukes i sertifiserte fly (for eksempel Lycoming, Continental, Rotax og Jabiru). Et mindretall av amatørbygde fly bruker konverterte bilmotorer, og vanlige eksempler er luftkjølte Volkswagen bokser-4, Subaru væskekjølte motorer, Mazda wankelmotorer og Chevrolet Corvair sekssylindrede motorer. Bruk av bilmotorer bidrar til å redusere kostnadene, men mange byggere foretrekker dedikerte flymotorer fordi de oppfattes å ha bedre ytelse og pålitelighet. Andre motorer som har blitt brukt inkluderer motorsag- og motorsykkelmotorer.[1][2]
Noen fly har autopilot og mer avanserte navigasjonsinstrumenter.[1][2] Et lite antall jet-byggesettfly har blitt levert siden 1970-årene, inkludert Bede BD-5J og Sonex SubSonex.[2]
Amatørbygde fly har en høyere ulykkesrate sammenlignet med annen luftfart. En studie publisert i 2012 av USAs havarikommisjon konkluderte med at hjemmebygde fly i USA hadde en 3-4 ganger høyere ulykkesrate enn resten av allmen luftfart. Nesten 10% av ulykkene med amatørbygde fly skjedde på første flytur, og 9% av ulykkene skjedde da fly som ble solgt var på den nye eierens første flytur. Studien identifiserte også at tap av motorkraft og tap av kontroll i flyulykker var mye høyere sammenlignet med sertifiserte fly.[3][4]
De fleste land krever at amatørbygde fly skal være fysisk merket som sådan, for eksempel med påskriften "Experimental".