Ambrogio Marchioni
| Ambrogio Marchioni | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. aug. 1911 Napoli | ||
| Død | 27. feb. 1989 (77 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1934–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1989) Kongedømmet Italia (1911–1946) | ||
Ambrogio Marchioni (1911–1989) var en katolsk erkebiskop og vatikansk diplomat.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Ambrogio Marchioni ble presteviet den 26. mai 1934 for erkebispedømmet Napoli.
Da han ble med i Pavestolens diplomatiske tjeneste ble han postert til Costa Rica i 1939. Hans neste postering var til det apostoliske nuntiatur til Italia; der var han i det minste fra utgangen av 1940.[1] Han var sekretær der den 15. oktober 1943 da forsvarsminister Rodolfo Graziani bad ham om å uttrykke sympati med Den italienske sosialrepublikk, den marionettstaten som nazistene hadde etablert. Marchioni svarte med å understreke kirkens og Den hellige stols nøytralitet, og at behovet da var snarere å «medvirke til ro og orden slik at ukloke aksjoner ikke fører til repressalier mot uskyldige mennesker ennsi hele befolkningen».[2]
Han ble også postert til Spania og til Brasil.
Titulærerkebiskop, pavelig nuntius til El Salvador og Guatemala
[rediger | rediger kilde]Den 1. juli 1959 utnevnte pave Johannes XXIII ham til titulærerkebiskop av Severiana og gjorde ham til apostolisk nuntius til El Salvador og Guatemala. Sekretæren for Kongregasjonen for det katolske utdannelsesvesen, kardinal Carlo Confalonieri, bispeviet ham den 12. november samme år; medkonsekranter var sekretæren for kirkens ekstraordinære anliggender, kurieerkebiskop Antonio Samorè, og kurieerkebiskop Pietro Parente.
Den 1. september 1964 ble Ambrogio Marchioni gitt oppgaver i Statssekretariatet.
Nuntius til Sveits
[rediger | rediger kilde]Pave Paul VI utnevnte ham den 30. juni 1967 til apostolisk nuntius til Sveits. I løpet av årene han var nuntius i Sveits (1967-84), hadde han vanskeligheter med å komme til rette med den komplekse lokale kirkelige kontekst som påvirket forholdet mellom de sveitsiske biskopene negativt, og forholdet med Vatikanet var heller ikke det beste, slik at den praktiske implementering av Det andre Vatikankonsil ble vanskeligere (Synod 72).
Striden som oppsto rundt teologen Stephan Pfürtner holdt han bevisst lav profil. I september 1984 avsluttet Ambrogio Marchioni vervet som nuntius til Sveits.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Kardinal Carlo Confalonieri (1893-1986) *1941
- Erkebiskop Ambrogio Marchioni (1911-1989) *1961[3]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Fink, Urban: «Marchioni, Ambrogio», i: Dizionario storico della Svizzera (DSS), versione del 21.08.2008(traduzione dal tedesco). Online: https://hls-dhs-dss.ch/it/articles/026836/2008-08-21/, consultato il 30.01.2022.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Alvarez, David J. (2002). Spies in the Vatican: Espionage & Intrigue from Napoleon to the Holocaust. University Press of Kansas. s. 218. «In the first winter of the war Monsignor Ambrogio Marchioni, a junior officer in the papal nunciature to Italy...»
- ^ Pavone, Claudio (2013). A Civil War: A History Of The Italian Resistance. Verso Books. Besøkt 23. april 2020.
- ^ marcam, lest 30. januar 2022