Andejakt

Russisk frimerke som avbilder andejakt.

Andejakt er jakt på ender, gjess og andre andefugler.

Mange typer ender og gjess har samme habitat, overlappende eller identiske jakttider, og kan jaktes på med de samme metodene. Andejakt kan bedrives på åkre hvor de beiter, eller ved våtmarksområder og langs kysten. Normalt jaktes det på villfugl, men oppdrettsfugl brukes også.[1]

For andejakt brukes oftest haglgevær. Det må brukes nokså grove hagl, typisk US 3-6 for stålhagl og 5-6 for vismut.[2] Etter treff brukes vanligvis en fuglehund for å hente byttet.

Når ender jaktes med haglgevær, er det fare for skadeskyting. Siden endene ofte flyr i flokker, er det en risiko for at flere ender blir truffet når jegere skyter inn i flokken for å treffe et individ. Ånden som blir truffet av den sentrale klyngen dør og faller til bakken. På den annen side kan ender som er på kanten av haglspredningen lide av sporadiske hagl som de overlever, men som fører til livslang lidelse.[3][4]

Regulering av andejakt i Norge

[rediger | rediger kilde]

Jaktsesongen for andefugler i Norge er regulert av Miljødirektoratet og strekker seg fra august/september til november/desember med eksakte datoer basert på område og art.[5] Ved spesifikke vann og vassdrag i Kautokeino er det også en kort og strengt regulert jaktsesong på inntil ti dager i perioden 15. mai til 10. juni, for å ta vare på en gammel samisk jakttradisjon.[6]

Statistikk over skyteulykker

[rediger | rediger kilde]

I Danmark ble ender fanget med garn og røntgenfotografert for å se om de hadde hagl i kroppen. Resultatene viste at 36 % gjess, 15 % stokkender, 14 % knoppsvaner, 35 % ærfugl, 14 % pintails, og 11 % av endene hadde hagler i kroppen fra utilsiktet skyting.[7][8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Andejakt provoserer». www.dn.no. Besøkt 5. juni 2016. 
  2. ^ «NJFFs guide til hagleammunisjon 2008» (PDF). www.njff.no. Arkivert fra originalen (PDF) 1. juli 2016. Besøkt 5. juni 2016. 
  3. ^ Russell Geoff (1994). «Shotgun Wounding Characteristics». Maple Tech: Maple in Mathematics and the Science. Besøkt 15. august 2024. 
  4. ^ Bløtekjær, Kjell (1983). «En matematisk modell for felling og skadeskyting med haglgevær». Viltrapport (Trondheim). 
  5. ^ «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 5. juni 2016. 
  6. ^ NRK. «Her får de lov å jakte om våren». NRK. Besøkt 5. juni 2016. 
  7. ^ «Anskydning af vildt. Faglig rapport fra DMU, nr. 569, Konklusioner på undersøgelser 1997-2005» (PDF). Danmarks Miljøundersøgelser, Miljøministeriet. 
  8. ^ Noer, Henning; Madsen, Jesper; Hartmann, Poul (2007). «Reducing wounding of game by shotgun hunting: effects of a Danish action plan on pink‐footed geese». Journal of Applied Ecology. 3 (på engelsk). 44: 653–662. ISSN 0021-8901. doi:10.1111/j.1365-2664.2007.01293.x. Besøkt 15. august 2024.