Andejakt er jakt på ender, gjess og andre andefugler.
Mange typer ender og gjess har samme habitat, overlappende eller identiske jakttider, og kan jaktes på med de samme metodene. Andejakt kan bedrives på åkre hvor de beiter, eller ved våtmarksområder og langs kysten. Normalt jaktes det på villfugl, men oppdrettsfugl brukes også.[1]
For andejakt brukes oftest haglgevær. Det må brukes nokså grove hagl, typisk US 3-6 for stålhagl og 5-6 for vismut.[2] Etter treff brukes vanligvis en fuglehund for å hente byttet.
Når ender jaktes med haglgevær, er det fare for skadeskyting. Siden endene ofte flyr i flokker, er det en risiko for at flere ender blir truffet når jegere skyter inn i flokken for å treffe et individ. Ånden som blir truffet av den sentrale klyngen dør og faller til bakken. På den annen side kan ender som er på kanten av haglspredningen lide av sporadiske hagl som de overlever, men som fører til livslang lidelse.[3][4]
Jaktsesongen for andefugler i Norge er regulert av Miljødirektoratet og strekker seg fra august/september til november/desember med eksakte datoer basert på område og art.[5] Ved spesifikke vann og vassdrag i Kautokeino er det også en kort og strengt regulert jaktsesong på inntil ti dager i perioden 15. mai til 10. juni, for å ta vare på en gammel samisk jakttradisjon.[6]
I Danmark ble ender fanget med garn og røntgenfotografert for å se om de hadde hagl i kroppen. Resultatene viste at 36 % gjess, 15 % stokkender, 14 % knoppsvaner, 35 % ærfugl, 14 % pintails, og 11 % av endene hadde hagler i kroppen fra utilsiktet skyting.[7][8]