Anders Buraas | |||
---|---|---|---|
Født | 26. sep. 1915[1] Christiania | ||
Død | 7. mai 2010[1] (94 år) Montreux (Vaud) | ||
Beskjeftigelse | Journalist, korrespondent, organisasjonsarbeider | ||
Nasjonalitet | Norge |
Anders von Tangen Buraas (1915–2010) var en norsk journalist, informasjonssjef og sakprosaforfatter.[2]
Han var sønn av Dagny von Tangen (1874–1936) og redaktør Carl Ludvig Buraas (1870–1933). Moren var den første kvinne ansatt ved Bergens museum og tatt opp i Harmonien.[3]
Etter examen artium i 1933 ved Oslo handelsgymnasium var han kontorist hos Aftenposten frem til 1941 da han rømte til Sverige etter å ha tatt del i motstandsbevegelsen i Norge. Han arbeidet ved legasjonen i Stockholm (legasjon er en tidligere betegnelse på hva vi i dag kaller ambassade), og blant hans kollegaer der var Reidar Hedemann.[4] Senere i krigsårene ble han overflyttet til London. Han giftet seg i London i 1945 med direktørdatteren Janette Margaret Watson Maxwell (1920–2001).
Efter å ha vært Arbeiderbladets korrespondent i London 1945–1949 var han tre år i Norge, 1952–1954 korrespondent i Washington DC og 1954–1958 redaksjonssekretær. Ikke uventet ble han til del den første Narvesenprisen i 1954.
Etter å ha jobbet i NRK fjernsynet 1958–1961 var han og kona i EFTA, stasjonert som PR-sjefer i Washington ett år, før han i 1963 ble informasjonssjef i flyveselskapet SAS og fikk et solid lønnsopprykk fra 30 000 til 100 000.[5] Han var i 1966 tilbake for EFTA i Genève frem til 1970 da han og kona bosatte seg i Sveits for godt og drev boksing og frilans.
Han var en ivrig fjellklatrer som blant annet besteg Mont Blanc.[6] I 1996 donerte han sin samling av russiske ikoner til Kirkesamlingen ved Bergens museum.[3]
Produserte TV-serien "Det fjerde våpen" 1974. Vist i NRK-TV våren 1975