Anders Jahre | |||
---|---|---|---|
Født | Anders August Jahre 28. mai 1891[1] Sandar kommune | ||
Død | 26. feb. 1982[2][1] (90 år) Sandefjord | ||
Beskjeftigelse | Forretningsdrivende, skipsreder | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Anders August Jahre (født 28. mai 1891 i Sandar, død 26. februar 1982) var en norsk skipsreder. Jahre grunnla i 1922 Anders Jahres Rederi. Mest kjent er han som eier av hvalfangstselskapet Kosmos ⅍, som opererte ut fra Sandefjord. Han etablerte Jahres Fabrikker ⅍, som drev med fettherding. Jahre står bak Anders Jahres Humanitære Stiftelse.
Anders Jahre giftet seg i Sandefjord med Dagny Brun (født 7. januar 1896, død 12. november 1940) Han giftet seg på ny i 1946 med Bess Fredie Børresen (født 18. januar 1921, død 9. juni 2006) fra Tronstad Bruk i Finnemarka i Lier. Hun bodde på Midtåsen fram til sin død 9. juni 2006.
Hovedhuset med parkanlegg, skulpturer, trapper, fontener med bassenger er idag fredet som kulturminne. I hovedhuset er Anders Jahres kontor, Arnebergsalen og hovedsoverommet (Det grønne værelset), tre sentrale rom som er helt fredet med alt av interiør. I 1931-34 fikk Anders Jahre bygget villaen Midtåsen, den ble omgjort/påbygget i midten av 1950-årene og ferdigstilt ved innvielsen av «Arnebergstuen» i 1960. Eiendommen ble tegnet av Arnstein Arneberg. Hovedhuset ligger på en 60 mål stor tomt med tilhørende parkanlegg.
Anders Jahre eide også Osbyholms slott i Skåne fra 1939 som han kjøpte for å glede sin daværende elskerinne Sonja Wigert.[3]
Etter middelsskoleeksamen i Sandefjord og examen artium i Larvik i 1910, ble Jahre i 1914 cand.jur. og straks deretter overrettssakfører. Etter ett år som dommerfullmektig i Nordland, etablerte han i 1916 juristvirksomhet i Sandefjord. Han drev sakførerforretningen frem til 1928, hvoretter rederivirksomheten overtok all hans tid og arbeidskraft.
Anders Jahre dannet i 1928 det første Kosmos-selskapet, og i tiden 1929–30 ble seks hvalfangstselskaper stiftet på hans initiativ. Dessuten startet han blant annet fettherdingsbedriftene Jahres Kjemiske Fabrikker og Sandar Fabrikker, samt passasjertrafikk mellom Oslo og Kiel. I tillegg til å være reder og administrerende direktør for egne selskaper, var han i tiden mellom 1922 og 1978 styreformann eller -medlem i en rekke industri-, hvalfangst- og skipsselskaper.
Under andre verdenskrig var han flere ganger gjest hos Terboven på Skaugum. Av den tyske okkupasjonsmakten ble han ansett for å være lojalt innstilt overfor Tyskland. Han ønsket å selge skip til den tyske krigsmarine, men ettersom dette var ulovlig ble betalingen stanset. Det var med nød og neppe at han unnslapp tiltale for økonomisk landssvik, og han ble siktet for å gitt bistand til fienden, men riksadvokaten henla saken hans i 1949. Flere andre lignende saker ble også henlagt på denne tiden.[4][5][6][7]
Anders Jahre bidro med betydelige midler til byutvikling i Sandefjord. Blant annet finansierte han drøyt halvparten av rådhuset i byen. Han ble i 1950 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden[8] og i 1962 kommandør med stjerne for sine samfunnsnyttige bidrag.[trenger referanse] I 1951 ble Jahre utnevnt til kommandør av Order of the British Empire for sitt arbeid for å fremme norsk-engelsk kulturelt samkvem. Han ble i 1961, som første norske borger, utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo, og han ble også æresdoktor ved Lunds universitet og æresmedlem blant annet ved Vitenskapsakademiet, i Det Nordiske Medisinske Selskap i Stockholm og i Det Norske Medisinske Selskap i Oslo. Han var dessuten innehaver av en lang rekke internasjonale ordener.
Anders Jahres navn er i dag i første rekke knyttet til Anders Jahres fond til vitenskapens fremme (stiftet i 1953), Anders Jahres Humanitære Stiftelse (stiftet i 1966), Anders Jahres kulturpris og Anders Jahres medisinske pris. Andre kjente gaver er Sandefjord Bymuseum, Ekeberg krematorium i Sandefjord og formidling av 40 millioner kroner til Sandefjord rådhus.
Fra 1980-årene innledet norske skattemyndigheter undersøkelser mot norske rederier og rederdødsbo for å avdekke mulige skatteunndragelser i 1960- og 1970-årene, så også mot Jahre etter hans død.[9] Den norske stat hevdet, og det viste seg videre at de fikk rett i, at Jahre og hans hjelpere hadde omgått norske skatteregler ved å plassere skjulte formuer i utenlandske skatteparadiser, og staten hadde således et skattekrav mot dødsboet.[9] NRK laget en dramaserie om dette, Affæren Anders Jahre, som ble sendt i 1992. Jahres nære medarbeider Bjørn Bettum kritiserte serien, og omtalte den som «usann, falskt, ufullstendig og misvisende».[10] Bettums uttalelser står ikke lenger til troende, da staten vant frem med sine krav overfor dødsboet, se også like nedenfor.
I 2002 vant staten frem med sine krav,[9] og store deler av formuen ble tilbakeført fra Caymanøyene.[11] Saken ble endelig avsluttet ved skiftesamling for Anders Jahres dødsbo den 12. juni 2012 i Sandefjord tinghus. Bostyrets jakt på Jahres utenlandsformue hadde innbrakt én milliard norske kroner,[12] av det gikk 400 millioner til kreditorene (staten, Sandefjord kommune og Vestfold fylkeskommune), mens resten gikk til bostyrets arbeide gjennom 20 år.[13]