Anders K. Orvin | |||
---|---|---|---|
Født | 24. okt. 1889[1] Hattfjelldal | ||
Død | 2. okt. 1980[2] (90 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, geolog | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Far | Ole Tobias Olsen | ||
Søsken | Ørjan Olsen Ole Tobias Olsen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Utmerkelser | St. Olavs Orden Ridder av Nordstjerneordenen |
Anders Kristian Orvin (født 24. oktober 1889 i Hattfjelldal, død 2. oktober 1980 i Oslo) var en norsk geolog. Han er kjent for sitt virke på Svalbard, der han fra 1945 til 1948 ledet Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser. I 1948 ble denne enheten omdannet til Norsk Polarinstitutt, og Orvin var underdirektør ved instituttet i perioden 1948–1957. Han var direktør for Norsk Polarinstitutt i perioden 1958–1960.
Orvin vokste opp i Hattfjelldal der faren Ole Tobias Olsen (1830-1924) var prest frem til 1905 da familien flyttet til Kristiania. Han ble uteksaminert som cand.min. i 1912. Allerede i 1913 deltok han på Adolf Hoels ekspedisjon til Spitsbergen. Han tok doktorgraden (dr.philos) i 1934 ved Universitetet i Oslo.[3]