Andreas Berg (1861–1944)

Andreas Berg
Født4. okt. 1861[1]Rediger på Wikidata
Trondheim
Død29. juni 1944[2]Rediger på Wikidata (82 år)
Trondheim
BeskjeftigelseOverrettssakfører og banksjef
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden (1910)
7. juni-medaljen (1906)
Kroningsmedaljen 1906 (1906)
Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930 (1930)
Stortingsrepresentant
1. januar 1904–31. desember 1906
ValgkretsTrondhjem og Levanger
Trondhjems ordfører
1. januar 1908–31. desember 1910
ForgjengerChristian Thaulow
EtterfølgerOdd Klingenberg
1. januar 1899–31. desember 1901
ForgjengerBernhard Konrad Bergersen
EtterfølgerHans Bauck

Andreas Berg (født 4. oktober 1861 i Trondhjem, død 29. juni 1944 samme sted) var en norsk overrettssakfører, banksjef og politiker (H). Han var ordfører i Trondhjem samt stortingsmann for Trondhjem og Levanger.

Familie og yrkesliv

[rediger | rediger kilde]
Den Nordenfjeldske Kreditbanks bygning i Dronningens gate, ca. 1900.

Han var sønn av Lauritz Berg og Regine Wanvig; faren var kasserer ved Norges Bank i Trondhjem.[3][4] Regine Wanvig og stortingmann Peter Rinnan var søskenbarn, begge gjennom morsslekten Hundt.

Etter artium ved Trondhjems katedralskole i 1879 tok Andreas Berg juridisk embedseksamen i 1883. Deretter ble han edsvoren fullmektig hos byfogden i Fredrikstad. I 1885 fikk han bevilling som overrettssakfører og åpnet egen sakførerforretning i Trondhjem. Fra 1901 til 1926 var Berg administrerende direktør i Den Nordenfjeldske Kreditbank. Han var medlem av direksjonen (styret) i Centralbanken for Norge.[5]

Andreas Berg giftet seg 9. oktober 1886 med Petra Larsen, datter av skipsfører Peter Gowarth Larsen og Anna Frederikke Brechou.[5][6] Andreas og Petra Berg fikk barn og bodde i bankbygningen i Dronningens gate 3.[7] Familiens leilighet ble beslaglagt av tyskerne under okkupasjonen. Datteren Aagot giftet seg med kontorsjef Hans Henrik Thaulow, sønn av kjøpmann Lauritz Dorenfeldt Jenssen Thaulow og hustru Antonie Fredrikke Jenssen samt nevø av ordfører Christian Thaulow.

Politisk arbeid

[rediger | rediger kilde]

Fra 1896 var Berg innvalgt i Trondhjem bystyre og formannskap. Han var ordfører fra 1899 til 1901 og fra 1908 til 1910. Berg var stortingsmann for kjøpstedene Trondhjem og Levanger fra 1904 til 1906 og satt i Lagtinget, Stortingets konstitusjonskomité og Stortingets spesialkomité for konsulatsaken.[3][5]

Æresbevisninger

[rediger | rediger kilde]

Berg ble i 1909 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og i 1910 til kommandør (av 2. klasse) av samme orden «for fortjenstfull offentlig virksomhet». Han ble også tildelt 7. juni-medaljen, Kroningsmedaljen 1906 og Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930.[8]

Fra 1910 til 1926 var han medlem av direksjonen for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 68[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 8[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914, bd. 1, d. 1: Biografier A–K. Kristiania. s. 68. 
  4. ^ «Folketelling 1885 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 8. mars 2018. 
  5. ^ a b c Mardal, Magnus (1984). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905. Biografiske opplysninger. Bd. III, d. 2: Sakførere 1848–1905. Hefte AA–F. Oslo: Den norske sakførerforening. s. 54. ISBN 82-7235-024-6. 
  6. ^ «Kirkebøker: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 602/L0119: Ministerialbok nr. 602A17, 1880-1901, s. 262 - Skanna arkiver - Arkivverket». media.digitalarkivet.no. Besøkt 13. april 2019. 
  7. ^ «Folketelling 1910 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 8. mars 2018. 
  8. ^ Amundsen, O. Delphin (1947). Den kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947. Utgitt av Ordenskanselliet. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 122. 
  9. ^ Schmidt, Olaus (1960). Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Matrikkel 1760–1960. Trondheim. s. 147. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]