Andreas Hermes
| Andreas Hermes | |||
|---|---|---|---|
 Andreas Hermes ca. 1946 | |||
| Født | 16. juli 1878[1][2][3][4] Köln | ||
| Død | 4. jan. 1964[5][6][7][8] (85 år) Berg | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, motstandskjemper | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad[9] | ||
| Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Humboldt-Universität zu Berlin Friedrich-Schiller-Universität Jena | ||
| Parti | Christlich Demokratische Union Deutsche Zentrumspartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Bad Godesberg sentrale gravlund | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
| Tysklands ernæringsminister | |||
| 1920–1920 | |||
| Regjering | Müller I | ||
| Forgjenger | Ingen | ||
| Tysklands ernærings- og landbruksminister | |||
| 1920–1922 | |||
| Regjering | Fehrenbach, Wirth I | ||
| Etterfølger | Anton Fehr | ||
| Tysklands finansminister | |||
| 1922–1923 | |||
| Regjering | Wirth I og II, Cuno | ||
| Forgjenger | Joseph Wirth | ||
| Etterfølger | Rudolf Hilferding | ||
Andreas Anton Hubert Hermes (født 16. juli 1878 i Köln, død 4. januar 1964 i Berg i Ahrweiler) var en tysk agronom og politiker (Zentrum, CDU). Han var flere ganger tysk minister under Weimarrepublikken. Han motarbeidet nasjonalsosialismen i mellomkrigstiden og i 1944 deltok han i 20. juli-attentatet mot Hitler. Han ble dømt til døden for dette, men Tyskland kapitulerte før dommen ble fullbyrdet.
Hans forsvar for den private eiendomsrett i den sovjetiske okkupasjons-sonen førte til utelukkelse fra de styrende organer i Øst-Tyskland. I desember 1945 reiste han derfor til Vest-Tyskland og arbeidet der for en gjenforening av hele Tyskland. Han revitaliserte den vesttyske landbruksfinansieringen og -forsikringen.
Liv
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn, Weimarrepublikken, mellomkrigstid
[rediger | rediger kilde]Hermes studerte landbruksvitenskap i Poppelsdorf i Bonn, i Jena og Berlin.[10]
I 1911 ble han direktør i landbruksavdelingen i det internasjonale landbruksinstituttet i Roma. Ved utbruddet av den første verdenskrigen dro han tilbake til Tyskland, hvor han arbeidet for den stedfortredende generalstab og hadde andre funksjoner knyttet til forsyningstjenesten.[10]
Han ble i 1919 avdelingssjef for land- og skogbruk i næringsdepartementet og ble i 1920 sjef for det nyopprettede riksdepartement for ernæring og landbruk, et departement han selv hadde foreslått opprettet. I 1922 ble han finansminister og hadde i en kort periode ansvaret for begge departementer. Hermes satt som finansminister helt til regjeringen Cuno gikk av i 1923.[10]
Hermes ble i 1928 valg som president i de sammenslåtte (kristelige) bondelagene og ble i 1930 president for landbrukssamvirket (Raiffeissen). Fra denne perioden stammer også hans kristelige bondeprogram. Hermes forsøkte å trekke landbruket nærmere de katolske organisasjonene og å danne landbruksskoler på et kristelig grunnlag.[10]
Den nasjonalsosialistiske periode, andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]I mars 1933 nedla han alle verv og trakk seg fra riksdagen i protest mot nasjonalsosialistenes maktovertakelse.[11] Han hadde i 1920 giftet seg med Anna Schaller og fått to døtre og tre sønner med henne. I 1936 reiste Hermes til Columbia uten sin familie for der å bli regjeringens rådgiver. Han vendte i 1939 tilbake til Tyskland for å hente familien, men ble etter krigsutbruddet nektet utreisetillatelse.
Fra 1941 til 1944 var han engasjert i motstandsbevegelsen mot Adolf Hitler, direkte knyttet til Carl Friedrich Goerdeler og den såkalte Kreisau-kretsen. Etter det mislykkede attentatet mot Hitler 20. juli 1944 ble Hermes arrestert og 11. januar 1945 dømt til døden. Hans kone klarte imidlertid å forpurre fullbyrdelsen av dødsstraffen og han ble endelig berget ved Sovjetunionens innmarsj i Berlin i april 1945.[10]
Etterkrigstid i øst og vest
[rediger | rediger kilde]Den sovjetrussiske kommandant Nikolai Bersarin utnevnte i mai 1945 Hermes til leder av ernæringskontoret. Senere samme år ble han som den eneste borgerlige politiker en av fire stedfortredere for overborgermesteren Arthur Werner. I juni deltok han sammen med Jakob Kaiser (1888-1961), Ferdinand Sauerbruch (1875–1951), Ferdinand Friedensburg (1886-1972) og Walther Schreiber (1884-1958) i grunnleggelsen av CDU Berlin. Målet var å gjøre partiet landsdekkende.[10]
Hermes var tilhenger av jordreformen i den sovjetiske okkupasjonssonen, men for privat initiativ og han forsvarte eiendomsretten til bønder og til små- og mellomstore bedrifter den såkalte tyske Mittelstand. Hans synspunkter førte i desember 1945 til at de sovjetrussiske makthaverne tvang ham ut av CDU i Øst-Berlin og Hermes reiste over grensen til Bad Godesberg i Vest-Tyskland.[10]
I Vest-Tyskland og CDU deltok Hermes i Godesberg-kretsen som arbeidet for en rask gjenforening av Tyskland, men synspunktene fikk på det tidspunkt ikke gjennomslag i CDU.[10]
Andreas Hermes tok i 1949 til 1950 initiativet til å gjenreise samvirkebasert landbrukskreditt og forsikring (Raiffeisen) og han var leder av den europeiske landbruksforeningen (Verband der europäische Landwirtschaft) fra 1954 til 1958.[10]
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Andreas Hermes nr. 2 fra venstre sammen med Otto Grotewohl, Wilhelm Pieck (KPD ZK), Arthur Werner og to ukjente politikere. -
Hermes taler under det første møtet til Den antifascistiske blokk i 1945. Til høyre for Hermes i bildet tidligere finansminister under Weimarrepublikken Eugen Schiffer og helt til høyre Walter Ulbricht, den senere leder av DDR.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Deutsche Biographie[Hentet fra Wikidata]
- ^ Library of Congress[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliothèque nationale de France[Hentet fra Wikidata]
- ^ ODIS[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000876, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Andreas HERMES, CTHS person-ID 123858, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 16749788c[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 16. april 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i Lebendiges Museum Online besøkt 1. januar 2014
- ^ Deutsche Biographie besøkt 1. januar 2014