Andreas Peter Berggreen | |||
---|---|---|---|
Født | 2. mars 1801[1][2] København | ||
Død | 8. nov. 1880[1][2] (79 år) København | ||
Beskjeftigelse | Komponist | ||
Utdannet ved | Frederiksborg Gymnasium og HF (–1819) | ||
Nasjonalitet | Danmark | ||
Gravlagt | Assistens Kirkegård | ||
Utmerkelser | Æresdoktor ved Københavns Universitet (1878)[3] | ||
Instrument | Orgel | ||
Signatur | |||
Andreas Peter Berggreen (født 2. mars 1801, død 8. november 1880) var en dansk komponist og musikalsk forfatter. Som ung ble han i en periode veilledet av Christoph Ernst Friedrich Weyse, men mottok ikke egentlig undervisning.
Som barn ble han satt i huset hos sin morfar i Frederiksborg. Der var det et livlig musikkliv og Berggreen lærte å spille fløyte og klaver. Som 13-åring begynte han å komponere små fløytestykker og sanger og gjennom en av sine lærere stiftet han bekjentskap med norske folkemelodier, noe som startet en livslang interesse for folkesanger fra ulike land.
Etter studenteksamen begynte han å studere jus, men ga det snart opp for å egne seg til musikken. Han begynte å komponere først og fremst kormusik, men også en opera og musikk til teaterforestillinger.
To ganger forsøkte han uten hell å starte et musikktidsskrift. I de få numre som kom ut av Musikalsk Tidende i 1836 og det musikalske flyvebladet Hejmdal i 1845, forfektet han sine musikalske prinsipper, noe som viklet ham inn i flere litterære feider. I disse årene virket Berggreen også som musikkritiker ved flere blader.
Tross manglende musikkutdannelse fikk Berggreen viktige stillinger i København. Fra 1838 var han organist ved Trinitatis kirke og i 1843 ble han sanglærer ved Metropolitanskolen. Samme år stiftet han Håndværker-Sangforeningen, noe som ga støtet til de mange liknende sangforeninger i Danmark. I 1859 ble han utnevnt til Sanginspektør ved de lærde Skoler, Seminarierne og de øvrige under Kirke- og Undervisningsministeriet hørende Anstalter, en post han innehadde til kort tid før sin død.
Som komponist var Berggreen sterkt påvirket av Weyse og J.A.P. Schultz. Han strebet etter naturlighet og en nøye overensstemmelse mellom musikk og tekst. En del av hans sanger og salmer er fortsatt i bruk. I koralboken fra 1954 er han representert med 18 melodier. Han nøt stor anseelse i samtiden, både i Danmark og i utlandet for sitt arbeide med å samle, bearbeide og gi ut både danske og utenlandske folkemelodier.
Resultatet av dette forela han offentligheten i sitt verk: Folkesange og Melodier, fædrelandske og fremmede, samlede og udsatte for Pianoforte, som kom ut i første utgave i 1842-47 og i betydelig øket utgave i 1861-71 med 11 store bind.
Danske Folke-Sange og Melodier kom ut i 1869.
I 1858 ble han utnevnt til titulær professor og han ble hedret med danske og svenske ordener. I 1876 ble det stiftet et legat i hans navn for musikere som virket til folke- og kirkesangens fremme og i 1878 ble han æresdoktor ved Københavns Universitet.
Blant annet melodiene til: