Angelo Oliviero Olivetti | |||
---|---|---|---|
Født | 21. juni 1874[1] Ravenna | ||
Død | 17. nov. 1931[1] (57 år) Spoleto | ||
Beskjeftigelse | Politiker, journalist, fagforeningsperson | ||
Utdannet ved | Universitetet i Bologna | ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Italia |
Angelo Oliviero Olivetti (født 1874 i Ravenna i Italia, døde 17. november 1931 i Spoleto) var en italiensk advokat, journalist og politisk aktivist.
I 1892, mens han studerte ved Universitetet i Bologna, ble han medlem av Det italienske sosialistparti. Etter anklager om undergravende virksomhet flyktet han til Sveits i 1898. Der traff han etter noen år Benito Mussolini. Ettersom Olivetti fant bare måtelig interesse for sine synspunkter innen den italienske sosialistbevegelse begynte han i 1906 å publisere Pagine Libre, et tidsskrift viet til revolusjonær syndikalisme. Han ble utvist fra Sveits i 1912.
Den 5. oktober 1914 publiserte Olivetti manifestet for aksjonsgruppen Fasci d'Azione rivoluzionaria internazionalista. Kort tid etter ble Mussolini medlem av gruppen, og overtok raskt ledelsen der.
I mars 1925 var Olivetti en av tre jødiske talere ved kongressen for fascistisk kultur.[2] Han ble medlem av fakultetet ved Universitetet i Perugia i 1931 som professor i politologi, og døde kort tid etter.
Revolusjonære syndikalister som Olivetti ønsket å endre samfunnet men uten å sette nasjonens identitet på spill. Mussolini kombinerte denne syndikalismen med den nasjonalisme som inngikk i hans fascisme.[3]