Annika Olsen | |||
---|---|---|---|
Født | 13. mars 1975 (49 år) Tórshavn | ||
Beskjeftigelse | Lærer, politiker, svømmer | ||
Far | Jákup Olsen | ||
Parti | Fólkaflokkurin (2000–2022)[1] Tjóðveldi (2022–)[2] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Tórshavns borgermester | |||
1. januar 2017–31. desember 2020 | |||
Forgjenger | Heðin Mortensen | ||
Etterfølger | Heðin Mortensen | ||
Færøyenes visestatsminister | |||
14. november 2011–15. september 2015 | |||
Regjering | Johannesen II | ||
Forgjenger | Aksel V. Johannesen | ||
Etterfølger | Høgni Hoydal | ||
Færøyenes sosialminister | |||
14. november 2011–15. september 2015 | |||
Regjering | Johannesen II | ||
Forgjenger | Rósa Samuelsen | ||
Etterfølger | Eyðgunn Samuelsen | ||
Færøyenes innenriksminister | |||
26. september 2008–6. april 2011 | |||
Regjering | Johannesen I | ||
Forgjenger | Helena Dam á Neystabø | ||
Etterfølger | John Johannessen | ||
Lagtingsmedlem | |||
8. desember 2022– | |||
Valgkrets | Færøyene | ||
2. februar 2008–20. desember 2021 | |||
Valgkrets | Færøyene | ||
Annika Olsen (født 1975) er en færøysk politiker. Hun representerer fra 2022 partiet Tjóðveldi på det færøyske Lagtinget. Hun har tidligere sittet på Lagtinget fra 2008 til 2021, da som representant for Fólkaflokkurin. Hun har også vært innenriksminister og sosialminister i Færøyenes regjering fra 2008 til 2015 og borgermester i Tórshavn fra 2017 til 2020.
Hun ble født i Tórshavn, men vokste opp i Vágur. Hun er datter av skipsreder, rektor og lagtingsmann Jákup Olsen og hustru Marna Holm.[3][4][5] Tidligere undervisningsminister Óli Holm er hennes morbror.[3]
Annika Olsen er cand.mag. med mellomfag i dansk språk og litteratur og mellomfag i religionsvitenskap samt exam.art. med bifag i færøysk språk og litteratur. Hun har undervisert ved Føroya Handilsskúli, Føroya Studentaskúli og HF-skeið og Føroya Læraraskúli i Tórshavn.[5]
Hun var med på Færøyenes landslag i svømming fra 1988 til 1995. Hun spiller også fiolin.[5]
Anna Olsen var medlem av Tórshavn kommunestyre fra 2004 til 2008.[5] I 2008 ble Olsen valgt inn på Lagtinget, og i 2011 ble hun gjenvalgt med flest personlige stemmer på sitt partis liste. Høsten 2008 ble Olsen innenriksminister i Kaj Leo Johannesens første regjering. Óli Breckmann møtte i Olsens sted på Lagtinget.
Som innenriksminister ønsket Olsen å effektivisere kommunenes drift. I 2009 satte hun i gang et utredningsarbeid for en kommunereform,[6][7] som endte i en folkeavstemning om kommunesammenslåinger samtidig med kommunestyrevalgene i 2012. Ingen kommuner fikk et flertall i folkeavstemningen for å slå seg sammen. Olsen stod for en reform av politi- og sysselmannsetaten som lot de seks syslene bestå, men minsket til fem sysselmenn, fordelt på tre politidistrikt.[8][9]
Den 6. april 2011 trakk Fólkaflokkurin seg ut av regjeringssamarbeidet, og Olsen gikk tilbake til Lagtinget. Etter lagtingsvalget i 2011 dannet de borgerlige partiene regjering, og Olsen ble sosialminister og visestatsminister. Regjeringen tapte flertallet ved lagtingsvalget i september 2015.
Valget betød også et tilbakeslag for den mer liberale hovedstadsfløyen i partiet, som hadde ønsket Olsen som partiformann. Olsen ble partiets eneste lagtingsmedlem fra Tórshavn. Hun meldte seg ut av partiet noen dager etter valget.[10] Hun var medlem av Framsókn i tre dager, men meldte seg ut og søkte permisjon fra Lagtinget.[11] Den 4. februar 2016 kom hun tilbake til Fólkaflokkurin og tok sete på Lagtinget.[12]
I 2016 ble Olsen igjen valgt inn i Tórshavn kommunestyre; i samarbeid med Tjóðveldi og Framsókn ble hun valgt til borgermester for perioden 2017–2020.[13][14]
Hun møtte som varamedlem på Lagtinget fra 2019 til 2021, da Fólkaflokkurin trakk to av sine ministre ut av regjeringen for å hindre at Olsen stemte mot regjeringen i en barnelovgivningssak. Hun ønsket, i motsetning til regjeringen, å gi foreldrerettigheter til likekjønnede par. Konflikten mellom Olsen og partiledelsen ble satt på spissen, og den vedvarte i året som fulgte.[15][16] I november 2022 meldte Olsen seg ut av Fólkaflokkurin og stilte til valg for Tjóðveldi.[17][18]