Anthony Sablan Apuron | |||
---|---|---|---|
Født | 1. nov. 1945 (79 år) Hagåtña | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1972–), diakon (1971–), katolsk biskop (1984–) | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | University of Notre Dame Maryknoll Seminary St. Anthony College | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Våpenskjold | |||
Anthony Sablan Apuron OFMCap (født 1. november 1945 i Hagåtña på Guam) er en emeritert katolsk erkebiskop av Agaña.
Anthony Sablan Apuron gikk inn i kapusinerordenen og ble presteviet den 26. august 1972.
Den 8. desember 1983 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærbiskop av Muzuca in Byzacena og hjelpebiskop av Agaña. Erkebiskopen av Agaña, Felixberto Camacho Flores, bispeviet ham den 19. februar 1984; medkonsekratorer var biskopen av Honolulu, Joseph Anthony Ferrario, og biskopen av Naha (Okinawa, Japan), Peter Baptist Tadamarō Ishigami, OFMCap.
Den 27. oktober 1985 ble Anthony Sablan Apuron utnevnt til apostolisk administrator av Agaña.
Johannes Paul II utnevnte ham til erkebiskop av Agaña den 10. mars 1986. Innsettelsen fant sted den 11. mai 1986.
Etter at det ble fremsatt alvorlige anklager mot erkebiskopen om seksuelle overgrep, rettet fra flere hold i mai 2016, suspenderte pave Frans ham den 6. juni. Paven utnevnte først sekretæren for Kongregasjonen for folkenes evangelisering, den hongkongfødte erkebiskop Savio Hon Tai-Fai, til apostolisk administrator sede plena. Senere, den 31. oktober 2016, ble den amerikanske Michael Jude Byrnes utnevnt til koadjutor med utvidede fullmakter.[1] I februar 2017 startet en kirkerettslig rettssak i første instans som undersøkte anklagene mot Apuron i Guam. Tribunalet, sammensatt av Troskongregasjonen, bestod av fem biskoper; den presiderende dommer var tidligere prefekt for Signatura Apostolica, kardinal Raymond Leo Burke.[2] I mars 2018 fratok domstolen Apuron hans erkebiskoppelige myndighet, og forbød ham å bo på territoriet til sitt tidligere erkebispedømme.[3]
I andre og siste instans ble dommen fullstendig stadfestet den 7. februar 2019. Sablan Apuron ble dermed permanent fjernet fra embetet, kunne ikke oppholde seg, heller ikke midlertidig, i sitt tidligere erkebispedømme, og kaunne ikke bruke biskoppelige insignier.[4]
Hans episkopalgenealogi er: