Anton Jørgen Andersen | |||
---|---|---|---|
Født | 10. okt. 1845[1][2] Kristiansand[1][3] | ||
Død | 9. sep. 1926[1][2][3] (80 år) Hovförsamlingen[3] Stockholm[3] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, cellist | ||
Utdannet ved | Kungliga Musikhögskolan | ||
Barn | Astri Andersen Ingrid Maria Andersen | ||
Nasjonalitet | Den svensk-norske union Sverige | ||
Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1926–)[4] | ||
Medlem av | Aulin-kvartetten[3] |
Anton Jørgen Andersen (10. oktober 1845 – 9. september 1926) var en norsk komponist og cellist.
Han var født i Kristiansand og var elev av den svenske komponisten og musikkteoretikeren Johan Lindegren (1842-1908). Andersen var cellist i teaterorkestrene i Trondheim og Kristiania (Oslo)[5].
I 1871 ble han ansatt ved Kungliga Hovkapellet ved Stockholmsoperaen, og han var førstecellist og fiolinist fra 1876. Fra 1876 til 1911 underviste han i cello og kontrabass ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm, hvor han også ble utnevnt til professor i 1912. I 1882 ble han medlem av Kungliga Musikaliska Akademien[6].
Han har blant annet komponert en cellosonate (1877), et konsertstykke for cello og kontrabass, og fem symfonier hvorav en for 14 celloer og 3 kontrabasser. Han har også skrevet stykker for piano og sanger for mannskor.