Antonio Felice Zondadari den yngre | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 14. jan. 1740![]() Siena | ||
Død | 13. apr. 1823![]() Siena | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1782–), diakon (1780–), inkvisitor ![]() | ||
Embete |
| ||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Antonio Felice Zondadari (den yngre) (født 14. januar 1740 i Siena i Italia, død 13. april 1823 i Siena) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet Den romerske kurie og det pavelige diplomati. Han var blant annet nuntius i Flandern, og senere erkebiskop av Siena 1795–1823.
Han ble bispeviet 21. november 1785, av kardinal Francesco Saverio de Zelada, og medkonsekrerende erkebiskop Orazio Mattei og erkebiskop Francesco Saverio Cristiani, O.E.S.A.
Han ble utnevnt in pectore til kardinal i februar 1801 av pave Pius VII, publisert i desember 1801.
Han ble utnevnt av Napoleon til kapellan for hans søster Elisa Bonaparte, prinsesse av Lucca og Piombino. Han deltok ved det gallikanske konsil i 1811.
I samme slekt var kardinal Antonio Felice Zondadari den eldre (kreert 1712).
Hans episkopalgenealogi er: