Antonio Taffi | |||
---|---|---|---|
Født | 11. des. 1897[1] Farnese | ||
Død | 6. jan. 1970 (72 år) Roma | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1921–), katolsk biskop (1947–) | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Italia (1946–1970) Kongedømmet Italia (1897–1946) |
Antonio Taffi (født 11. desember 1897 i Farnese ved Viterbo i Italia, død 6. januar 1970 i Roma) var en katolsk prelat og titulærerkebiskop tilknyttet det pavelige diplomati.
Antonio Taffi ble presteviet den 19. februar 1921. Som forberedelse på en diplomatisk tjeneste for Den hellige stol fikk han på Det pavelige diplomatakademi i Roma.
Han han tok fatt på en diplomatisk karriere som førte til posteringer ved de pavelige representasjoner overfor Costa Rica, Haiti, Den dominikanske republikk, Argentina, Bolivia, Panama, Nicaragua og Brasil.
Fra 1941 til 1946 var han chargé d'affaires (midlertidig ansvarlig) ved for de apostoliske representasjonere i Costa Rica, Nicaragua og Panama, for den lange periode når den apostoliske nuntius, utnevnt den fra 3. desember 1941, erkebiskop Luigi Centoz, på grunn Andre verdenskrig ikke klarte å reise ut til disse sine tiltenkte poster.
Den 14. mai 1947 utnevnte pave Pius XII ham til titulærerkebiskop av Sergiopolis og utnevnte ham til apostolisk nuntius til Cuba. Den apostoliske nuntius til Brasil, kardinal Benedetto Aloisi Masella, bispeviet ham til den 8. juni samme år; medkonsekratorer var biskopen av Acquapendente, Giuseppe Pronti, og biskopen av Orvieto, Francesco Pieri. Hasn ble også apostolisk delegat til Puerto Rico.
Den 9. januar 1950 ble Antonio Taffi apostolisk nuntius til Honduras og Nicaragua. I 1958 trakk Taffi seg som apostolisk nuntius til Honduras og Nicaragua. Han vensdte tilbake til Roma og ble der kannik ved Basilikaen Maria Maggiore.
Erkebiskop Antonio Taffi deltok på alle fire sesjoner under Det andre Vatikankonsil.
Hans episkopalgenealogi er: