Apollonias barbujana | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Apollonias barbujana (Cav.) Bornm. | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Gruppe | blomsterplanter | ||
Gruppe | magnolider | ||
Orden | laurbærordenen | ||
Familie | laurbærfamilien | ||
Slekt | Apollonias | ||
Økologi | |||
Habitat: | eviggrønn skog | ||
Utbredelse: | Kanariøyene, Madeira |
Apollonias barbujana er et eviggrønt tre i laurbærfamilien.
Det blir opptil 30 m høyt. Barken er glatt og rødlig på unge trær, men blir gråbrun og oppsprukket. Bladene er bredt lansettformede til eggformede, mørkegrønne, glinsende, uten kjertler, 6–9 cm lange og nesten 4 cm brede. Unge blad er lengre, mer enn 10 cm, og har en karakteristisk rød farge. Blomstene dufter og er tvekjønnede med 6 grønnhvite tepaler. Pollenbærerne har 2 pollensekker. Frukten er eggformet, 1–1,5 cm lang og sitter i ei lita skål. Den inneholder ett frø og er purpursvart når moden.[1][2]
Arten er endemisk for Makaronesia. Underarten subsp. barbujana er utbredt på Madeira, Hierro, La Palma, Tenerife og Gran Canaria, mens den sjeldne subsp. ceballosii bare finnes nordvest på Gomera. Arten vokser i laurbærskog, men er ikke så fuktighetskrevende som de andre laurbærartene og kan også forekomme i skyggefulle raviner lavere i terrenget. Den finnes 300–1200 moh. Treslaget kalles barbusano på spansk og portugisisk.[1][2][3]
På Den iberiske halvøy fantes Apollonias fram til sen pliocen for 3,6–2,6 millioner år siden.[4]