Argiletum

Utsikt fra Curia Iulia, med restene av Argiletum, under middelalderlag, i forgrunnen.

Argiletum var i oldtidens Roma veien som strakk seg mellom Forum Romanum og den tett befolkede bydelen Subura mot nordøst.[1][2]

Marcus Terentius Varro hevdet at navnet argiletum hadde noe å gjøre med navnet til en gresk kjeltring.[3]

Ifølge den romerske historiker Livius bygde den andre romerske kongen Numa Pompilius et tempel til guden Janus Geminus, Janustemplet, ved enden av Argiletum (ad infimum Argiletum).[4] Templet fungerte antagelig som et overbygg til en bro over en mindre bekk.[1]

Da den opprinnelig gikk mellom Comitium og Basilica Aemilia ble Argiletum til slutt absorbert i konstruksjonen av keiserforumet fra Julius Cæsars tid.[trenger referanse] Grunnet dette var Argiletums grenser definert forskjellig opp gjennom tiden.[trenger referanse]

Innen Martialis' bortgang (omtrent 103 e.Kr.) hadde Argiletum blitt et lurvete område fylt med vertshus og bordeller.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Iddeng, s. 48
  2. ^ L. Richardson, jr (1. oktober 1992). A New Topographical Dictionary of Ancient Rome. JHU Press. s. 39–. ISBN 978-0-8018-4300-6. 
  3. ^ Varro: De Lingua Latina 5.157.8 – på nett (latin)
  4. ^ Ovid's Fasti; with introduction, notes, and excursus. By T. Keightley. Second edition ... considerably improved. Whittaker and Company. 1848. s. 226–. 
  5. ^ Martialis: 1.2.7-8; 1.3.1; 1.117.9-12; 2.17

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata