Arne Dørumsgaard

Arne Dørumsgaard
Født7. des. 1921[1][2]Rediger på Wikidata
Stavanger
Død13. mars 2006[1][2]Rediger på Wikidata (84 år)
Marzio
BeskjeftigelseLingvist, sanger, komponist, oversetter Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserBastianprisen

Arne Dørumsgaard (1921–2006) var en norsk komponist, gjendikter og samler. Han var meget av sitt liv bosatt i Marzio i Italia.

Han er mest kjent som gjendikter av over 20 bind poesi fra Kina, Japan og Korea, og som samler av musikk. Dørumsgaard var statsstipendiat fra 1975.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Hans virke som komponist utspant seg i perioden 1941-1951. Dørumsgaard flyttet fra Norge til Paris i 1950 i et «selvpålagt eksil», i protest mot norske myndigheters behandling av Kirsten Flagstad. I Paris studerte han sang, og arbeidet som akkompagnør, plateprodusent og sanger. Dørumsgaard ble medlem i Norsk Komponistforening i 1943, men meldte seg ut av foreningen i 1953.

Etter at han i 1968 bosatte seg i Marzio begynte han en omfattende samling av musikk. Det lydfestede materialet omfatter foruten noen sylinderopptak, ca. 40 000 78-plater, ca. 30 000 LP-plater, ca. 10 000 spolebånd og ca. 2 000 lydkassetter og CD-plater. Samlingen er enestående i sin profil (interpretasjonshistorie) og blant de største private samlingene i verden. Dørumsgaard var blant initiativtakerne til opprettelsen av Norsk Lydarkiv i Oslo i 1965 og tilbød sin musikksamling til den norske stat i 1982, uten å møte en positiv respons. I 1984 overdro Dørumsgaard sin samling til Stavanger kommune under forutsetning av at samlingen skulle forbli og videreutvikles i Italia til hans død og at Stavanger opprettet forskningsstiftelsen Norsk Lydinstitutt Stavanger som skulle overta samlingen ved hans bortgang.[3]

Han begynte arbeidet med gjendiktninger i 1949, og utga i 1951 Blomster fra de keiserlige haver : Kinesisk lyrikk i norsk gjendiktning. Arbeidet ble avsluttet i 1985, med det tyvende bindet. I 1970 utga han essayet Om å gjendikte kinesisk poesi. Gjendiktningene har i noen grad vært karakterisert[av hvem?] som ordrik og siselerende, men det er ingen tvil[av hvem?] om innsiktsfullheten og kunnskapene.

Våren 1976 var Dørumsgaard vert for Dalai Lama og hans følge i ca to uker i Marzio.

Fra 1975 var Dørumsgaard statsstipendiat. For sitt arbeid med gjendiktningene av Østens gamle poesi har Dørumsgaard mottatt tidsskriftet Ordets pris i 1971, Bastianprisen i 1979 og han ble utnevnt til æresdoktor i litteratur ved universitetet i Taipei, Kina i 1982. For sitt samlede virke innen musikk og litteratur ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1994. I 1942 giftet han seg med pianisten Tora Øwre; de fikk to barn. I april 1950 giftet han seg med Louise Montagne i Antibes i Frankrike De fikk en sønn; Claude François Pierre Dørumsgaard. Skilt i 1964. I 1971 giftet han seg med lyrikeren og maleren Nella Valenza i Marzio i Nord-Italia.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Deltar på

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 123098699[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w64q7vgk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Espeland, Anett Johansen (9. november 2020). «Fikk musikk verdt millioner for én krone – kan ende i retten». NRK. Besøkt 13. november 2020. «Dørumsgaards gave besto av 80.000 plateinnspillinger, 10.000 spolebånd, 5000 kassetter og 3000 musikkbøker.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]