Arne Hülphers | |||
---|---|---|---|
Født | 4. apr. 1904[1][2][3] Trollhättans församling[1] | ||
Død | 24. juli 1978[1][2][3] (74 år) Häradshammars församling[1] | ||
Beskjeftigelse | Pianist, dirigent, jazzmusiker | ||
Ektefelle | Zarah Leander (1956–1978) | ||
Søsken | Torsten Hülphers | ||
Nasjonalitet | Sverige[1] | ||
Gravlagt | Häradshammars kyrka | ||
Arne Gunnar Valter Hülphers (født 4. april 1904 i Trollhättan, død 24. juli 1978 i Häradshammar på Vikbolandet i Östergötland) var en svensk jazzmusiker (piano) og orkesterleder.
Han studerte musikk i Stockholm, hvorpå han spilte i diverse band. Hans eget Fenixorkester var fast på dansestedet Fenix-Kronprinsen (1934–1939), og var en videreføring av Håkan Eichwalds orkester.
Foruten hans kone Greta Wassberg var besetningen Gösta Törner på trompet, Erik Eriksson på saksofon og Miff Görling/Julius Jacobsen på trombone. Orkester spilte blant annet med Coleman Hawkins (1935).
Fenixorkesterets utgivelser av Cocktail för två/Kärleken är ny varje dag (1934) og Enda en liten chans (1935) solgte meget, med sang av Zarah Leander. På 1940-tallet ledet han besetninger, med norske Cecil Aagaard, såvel som danske Arne Lamberth trompet. Han var en tid husmusiker i Göteborg (1948–49) samt ofte å finne i de svenske folkparker. Etter å ha giftet seg med Leander (1956) ledet han sitt orkester som backing for henne, og ga blant annet ut Jag har blivit mycket bättre/Sekelskiftets luft (1957).