Arnt Eliassen

Arnt Eliassen
Født		9. des. 1915[1] Oslo (Norge)[1]
Død		22. apr. 2000[1] (84 år) Bærum (Akershus, Norge)[1]
Beskjeftigelse		Meteorolog
Far		Georg Eliassen[1]
Søsken		Trond Eliassen (familierelasjon: bror)[1] Rønnaug Eliassen (familierelasjon: søster)[2]
Barn		Anton Eliassen[1]
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Det Norske Videnskaps-Akademi[1] National Academy of Sciences (1991–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)[1] Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina[1]
Utmerkelser		St. Olavs Orden (1984)[1] Carl-Gustaf Rossby-medaljen (1965)[3] Balzanprisen (1996) (arbeidsområde: meteorologi, statsborgerskap: Norge)[1] Vilhelm Bjerknes Medal (1998)[4]

Arnt Eliassen (født 9. september 1915 i Kristiania, død 22. april 2000 i Bærum, Akershus) var en prisbelønt norsk meteorolog som var en pioner i dynamisk meteorologi som muliggjorde den første numerisk værvarsling i 1949.^[5][6][7]

Bakgrunn og virke

Etter examen artium ved Frogner videregående skole 1933, startet han cand.real.-studiet og møtte Vilhelm Bjerknes og Einar Høiland, samt veilederen Halvor Solberg. Han fikk cand.real. 1941 og virket ved Meteorologisk institutt 1942–1953. Der ble han etterhvert opptatt av et regneproblemet postulert i 1922, at man på ett døgn skulle kunne varsle været basert på enorme mengder observasjoner innsamlet fra blant annet satellitter. Han utviklet matematiske modeller (teoretiske) som ga invitasjon i 1947 til Institute for Advanced Study i Princeton, New Jersey. Som gjesteforsker 1947–1949 fikk han, sammen med Jule Charney og John von Neumann så frem de tilstrekkelig enkle matematiske modeller som ENIAC-maskinen kunne programmeres med, slik at dette varselet kunne regnes ut innen grensen på 24 timer.

Dette var et stipendium som Ragnar Fjørtoft videreførte i sitt opphold 1949–1952. Eliassens artikkel om kjempelange atmosfæriske bølger ble internasjonalt berømt (blant meteorologer) og han fikk sin dr.scient. på lignende tematikk i 1950. Eliassen og Fjørtoft var lederne i det som var den andre storhetstid i norsk meteorologi, den første var da Bergensskolen i meteorologi i 1930-årene. Fra 1953 var han amanuensis ved Universitetet i Oslo og professor samme sted 1958–1985. Fra 1961 arbeidet han med Enok Palm og fikk frem Eliassen-Palm-fluksene som viser vind som treffer fjell (fjellbølgene). Eliassen stod også for etableringen av Geofysisk Institutt, og innehadde et professorat i geofysikk samme sted.

Hans far var arkitekten Georg Eliassen. Hans sønn er meteorologen Anton Eliassen (født 1945).^[8] Han var bror til Gunvor Eliassen, advokat Rønnaug Eliassen og arkitekt Trond Eliassen.

Premier, priser, utmerkelser (utvalg)

• Det Norske Videnskaps-Akademi, innvalgt 1953
• Det tyske vitenskapsakademiet Leopoldina, medlem
• National Academy of Sciences medlem 1992
• Det Finske Videnskapsakademi, medlem
• Æresmedlem i blant andre Royal Meteorological Society, American Meteorological Society, Svenska Geofysiska Selskap og European Geophysical Society.
• Rossbypriset, 1976
• St. Olavs Orden, ridder av første klasse 1984
• Balzanprisen 1996 (italiensk-sveitsisk) for sine arbeider innenfor numerisk værvarsling. De 2,6 millioner kroner ble overrakt ham av Italias daværende president Oscar Luigi Scalfaro.^[9]

Referanser

1. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Arnt_Eliassen^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Torolv_Solheim^{[Hentet fra Wikidata]}
3. www.ametsoc.org^{[Hentet fra Wikidata]}
4. www.egu.eu^{[Hentet fra Wikidata]}
5. «Han regnet ut været». forsking.no. Arkivert fra originalen 30. august 2007. 
6. (no) «Arnt Eliassen» i Store norske leksikon
7. «Arnt Eliassen». Norsk biografisk leksikon.
8. «Anton Eliassen». Store norske leksikon. 
9. Randi Lund (1.1.1997). «Værmann satt pris på». Apollon, forskerbladet ved Universitetet i Oslo. Arkivert fra originalen 4. februar 2015. 

Eksterne lenker

• Minneseminar om Arnt Eliassen, fra UiO