Arthur von Posadowsky-Wehner | |||
---|---|---|---|
Født | 3. juni 1845[1][2] Głogów | ||
Død | 23. okt. 1932[1][2] (87 år) Naumburg | ||
Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
Utdannet ved | Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin | ||
Parti | Deutschnationale Volkspartei Rikspartiet for folkerett og deflasjon | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Utmerkelser | Den sorte ørns orden | ||
Tysklands finansminister (Staatssekretär Reichschatzamt) | |||
1893–1897 | |||
Regjering | Bismarck Leo von Caprivi Hohenlohe-Schillingsfürst | ||
Forgjenger | Helmuth von Maltzahn | ||
Etterfølger | Max von Thielmann | ||
Tysklands innenriksminister (Statssekretær) | |||
1897–1908 | |||
Regjering | Hohenlohe-Schillingsfürst, Bülow | ||
Forgjenger | Karl Heinrich von Bötticher | ||
Etterfølger | Theobald von Bethmann-Hollweg | ||
Tysklands visekansler | |||
1897–1907 | |||
Regjering | Hohenlohe-Schillingsfürst, Bülow | ||
Forgjenger | Karl Heinrich von Bötticher | ||
Etterfølger | Theobald von Bethmann-Hollweg | ||
Prøyssisk statsråd (Staatsminister) | |||
1897–1907 | |||
Arthur greve von Posadowsky-Wehner (født 3. juni 1845 i Groß-Glogau, død 23. oktober 1932 i Naumburg) var en tysk, konservativ politiker. Han var landets finansminister (statssekretær), statssekretær i innenriksdepartementet og visekansler.
Arthur von Posadowsky-Wehner stammet fra schlesisk uradel. Faren var kongelig Oberlandesgerichtsrat Adolf Eduard Graf von Posadowsky-Wehner (1799–1848), moren var Amalie von Plötz (1811–1880). I 1864 tok han abitur ved det evangeliske gymnasium i Glogau, og deretter studerte han - i pakt med tradisjonen var på farssiden - retts- og statsvitenskaper i Berlin, Heidelberg og Breslau. Særlig interesse hadde han for statsrett og kirkerett.
Etter å ha avsluttet det juridiske studium ble han landråd i den prøyssiske provinsen Posen. Fra 1882 til 1885 var han medlem av det prøyssiske parlamentet, landdagen, for det frikonservative partiet.
Han innehadde forskjellige stillinger i statsadministrasjonen før han ble statssekretær (leder) i statens kontor for den offentlige formue (Reichschatzamt) (1893–1897) statssekretær i innenriksdepartementet (1897–1908), visekansler (1897–1907) og prøyssisk statsråd (Staatsminister).[3][4]
Selv om han nedstammet fra den østelbiske adel og representerte dennes interesser, var han opptatt av sosialpolitiske spørsmål. Sammen med Det katolske sentrumspartiet og SPD fikk han gjennom en rekke økonomiske og sosialpolitiske reformer.
Etter å ha trukket seg fra regjeringen tilhørte han Riksdagen som fraksjonsløs representant.
Ved nasjonalforsamlingen i Weimar ble Posadowsky-Wehner parlamentarisk leder for det tysknasjonale folkepartiet (DNVP), men gikk i 1920 ut av partiet etter Kappkuppet, som han var motstander av.