Arturo Labriola

Arturo Labriola
FødtArturo Labriola
21. jan. 1873[1]Rediger på Wikidata
Napoli
Død23. juni 1959[2][3]Rediger på Wikidata (86 år)
Napoli
BeskjeftigelsePolitiker, samfunnsøkonom, journalist, fagforeningsperson, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Italias senat (Første valgperiode, 1948–)
  • ordfører
  • medlem av Italias grunnlovsforsamling (1946–1948)
  • minister of Labor and Social Security of the Kingdom of Italy (1920–1921)
  • medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (24th Legislature of the Kingdom of Italy, 1913–1919)
  • medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (25th Legislature of the Kingdom of Italy, 1919–1921)
  • medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (26th Legislature of the Kingdom of Italy, 1921–1924)
  • medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (27th Legislature of the Kingdom of Italy, 1924–1929) Rediger på Wikidata
PartiPartito Socialista Italiano
NasjonalitetItalia (1946–1959)
Kongedømmet Italia (1873–1946)
Arturo Labriola på Commons

Arturo Labriola (født 21. januar 1873 i Napoli i Italia, død 23. juni 1959) var en italiensk revolusjonær syndikalistisk og sosialistisk politiker og journalist.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Labriola studerte jus og meldte seg inn i Det italienske sosialistparti i 1895, der han ble ledende innen partiets revolusjonære fløy – til forskjell fra Filippo Turati.[trenger referanse] Etter å ha støttet opptøyene i 1898 måtte han flykte fra Italia for å unngå arrest.[trenger referanse]

Han returnerte til Italia i 1900, og i 1902 begynte han å utgi en ukeavis ved navn Avanguardia Socialista. Den ble sentral for den italienske revolusjonære syndikalisme.[trenger referanse]

Senere reviderte han sitt syn. Han trakk sin støtte til revolusjonsideene og ble marxistisk reformist.[trenger referanse] Han ble innvalgt i det italienske parlament som uavhengig deputert.

Han var positiv til Italias inntreden i første verdenskrig og ble arbeidsminister under den siste av Giovanni Giolittis regjeringer (1920).

Som motstander av fascismen måtte han i landflyktighet til Frankrike etter at Benito Mussolini kom til makten. Han vendte hjem først i 1935, og gjorde tjeneste som utpekt senator i den konstituerende forsamling for den nye italienske republikk.

Verker

[rediger | rediger kilde]
  • La teoria del valore di C. Marx, Studio sul III libro del Capitale (1899)
  • Riforme e rivoluzione sociale (1904, 1906)
  • Karl Marx, L'Économiste, Le Socialiste (1910)
  • Storia di dieci anni (1910)
  • La guerra di Tripoli e l'opinione socialista (1912)
  • Spiegazioni a me stesso

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani arturo-labriola, besøkt 22. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 35005[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12283428n, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]