Atylotus | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Atylotus Osten-Sacken, 1876 | |||
Populærnavn | |||
- | |||
Hører til | |||
Tabaninae, klegger, lavere fluer | |||
Økologi | |||
Antall arter: | ? i verden 3 i Norge | ||
Habitat: | de fleste har larver i eller ved vann | ||
Utbredelse: | den nordlige halvkule | ||
Inndelt i | |||
|
Atylotus er en slekt i familien klegger. De er middelsstore fluer, som særlig utmerker seg ved at hunnene er blodsugere og enkelte arter kan være plagsomme for mennesker. De er utbredt i Europa, Asia og Nord-Amerika. Finnes i Norge.[1]
Atylotus er middelsstore fluer, vanligvis mellom 9 og 18 millimeter lange. De ligner storklegg og artene i slekten Hybomitra, og er ikke alltid så lett å skille fra disse. De skilles taksonomiske på forskjeller i hodet, pannestripen, ocellarmerket, behåring på fasettøynene, med mer.
Kroppen er lysgrålig eller okergul, noe flattrykt, vanligvis med korte hår, ofte blekgråe hår. Hodet er ganske stort og domineres av de store fasettøynene, samt den kraftige, men ganske korte «snabelen» (munnen). Den har skarpe stikkeredskaper omgitt av en «hylse» (slire). Hos hunnen er fasettøyne adskilt med en pannestripe, mens de hos hannen møtes i pannen. Fasettøynene har korte hår mellom hver av fasettene, men dette kan være vanskelig å se. Øynene er ofte mønstret med fargerike bånd på grunn av lysbrytningen i fasettene. Punktøyne (ocelli) mangler, hun hunner mangler også ocellarmerket. Beina er middels lange og slanke. Vingene er gjerne litt sotfarget.
Larveutviklingen for de fleste av de nordiske artene tar normalt ett år, mens enkelte av de største artene trenger to år. Larvene er predatore (rovdyr) som fanger ulike slags bytte, særlig andre insektlarver.
Hanner er fredelige og langt sjeldnere enn hunner, de oppsøker ikke mennesker eller dyr, siden de lever av nektar og pollen fra blomster.
Denne systematiske inndelingen har med alle europeiske arter, samt noen til, listen er ikke fullstendig.