Augustin Barruel
| Augustin Barruel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. okt. 1741[1][2][3] Sainte-Foy-lès-Lyon | ||
| Død | 5. okt. 1820[1][2][3] (79 år) Paris[4] | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter | ||
| Utdannet ved | Collège de France | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk[5][6] | ||
| Periode | Den franske revolusjon | ||
| Viktige verk | Memoirs Illustrating the History of Jacobinism | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Augustin Barruel (født 2. oktober 1741 i Villeneuve de Berg i Ardèche i Frankrike, død 5. oktober 1820 i Paris) var en fransk jesuittprest og domherre i Paris. Han var konservativ pseudohistoriker og forfatter, mest kjent for utgivelsen av Mémoires pour servir à l'Histoire du Jacobinisme, en bok som fremmet konspirasjonsteorien om at illuminati sto bak den franske revolusjon. Som tenker representerer han en motreaksjon til opplysningstiden.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Augustin Barruel ble født i Villeneuve de Berg (Ardèche). Han gikk inn i Jesuittordenen i 1756, og underviste i grammatikk i Toulouse i 1762. Angrepene mot jesuittene drev ham ut av Frankrike, og han ble engasjert I undervisning i Mähren og Böhmen fram til ordenen ble forbudt i 1773. Han vendte da tilbake til Frankrike og fikk utgitt sin første bok I 1774: Ode sur le glorieux avenement de Louis Auguste au trone. Det samme året ble han bidragsyter av Année littéraire, redigert av Fréron. Hans første betydelige verk var Les Helveiennes, ou Lettres Provinciales philosophiques, utgitt i 1781.
I mellomtiden hadde innenrikspolitikken i Frankrike blitt mer og mer urolig. Barruel fortsatte sin litterære aktivitet, men ble mer opptatt av offentlige spørsmål. I 1789 utga han Lettres sur le Divorce, et angrep og gjendrivelse av en bok skrevet av A.J.U. Hennet. Fra 1788 til 1792 redigerte han det berømte Journal Ecclesiastique, grunnlagt av Joseph Dinouart i 1760. I dette tidsskriftet kom Barruels La Conduite du. S. Siège envers la France, et heftig forsvar av Pius VI, en pave som forsvarte jesuittene. Barruel skrev en rekke pamfletter mot den sivile eden som ble krevd fra geistlige og mot den nye sivile konstitusjon i løpet av 1790 og 1791. Senere samlet han disse tekstene i samlingen Collection Ecclésiastique.
Konspirasjonsteori
[rediger | rediger kilde]Den franske revolusjon tvang Barruel til å søke tilflukt i England hvor han ble sykehusprest for flyktningen prinsen av Conti. I England skrev han i 1793 verket Histoire du Clergé pendant la Revolution Française. Han dedikerte arbeidet til den engelske nasjon i anerkjennelse av det gjestfrihet som landet hadde vist til franske geistlige. Verket ble oversatt til tysk, italiensk, spansk, polsk og engelsk. Den engelske versjonen gikk gjennom flere utgaver og bidro i stor grad til fremme britisk opposisjon mot idealene til den franske revolusjon. Mens han bodde i London utga Barruel et engelsk verk, A Dissertation on Ecclesiastical Jurisdiction in the Catholic Church. Dog var det ingen av hans verker som skaffet ham så mye oppmerksomhet som hans Mémoires pour servir à l’histoire du Jacobinisme. Det ble utgitt i 1797-98, og oversatt til engelsk i 1799 som Memoirs Illustrating the History of Jacobinism.[7]
Hans grunnleggende tanke var at det eksisterte en konspirasjon som hadde som mål å styrte kristendommen — eller mer direkte: alle former for politisk og sosial organisering basert på den moralske læren til den katolske kirke. I boken hevdet forfatteren at den franske revolusjonen var en bevisst sammensvergelse for å velte og fjerne monarkiet, den katolske kirke og aristokratiet i Europa. Konspirasjonen var etter sigende klekket ut av en sammensvergelser av filosofer, frimurere og Illuminatus-ordenen. Barruel var ikke den første som hadde hevdet dette, men han var den første som presenterte konspirasjonen som fullstendig utviklet historisk sammenheng. Det inspirerte John Robison, en skotsk professor i naturfilosofi og konspirasjonsteoretiker som uavhengig hadde arbeidet med sin egen konspirasjon, til å utvide sin bok Proofs of a Conspiracy Against all the Religions and Governments of Europe. Den besto av flere sitater fra Barruel og kom ut i 1797, det samme år som Barruels franske utgivelse.[8]
Senere år
[rediger | rediger kilde]Etter at det franske Direktoriet falt i 1802 kunne Barruel vende tilbake til Frankrike. I hjemlandet begynte han å forfølge prester som hadde akseptert den nye orden i kjølvannet av revolusjonen. Han skrev flere bøker for å forsvare sine meninger. Da Konkordatet (avtalen) ble inngått mellom pave Pius VII og Napoléon Bonaparte skrev Barruel Du Pape et de ses Droits Religieux.[9]
Hans siste betydelige kontrovers var hans forsvar for at Den hellige stol avsatte franske biskoper som han mente hadde nødvendiggjort den nye orden i Frankrike. Hans bok kom også ut på engelsk: The Papal Power, or an historical essay on the temporal power of the Pope. Mange kritiserte boken, men Barruel lot ikke angrepene stå ubesvarte. Hans nye verk involverte ham i en meget utvidet kontrovers da boken ble oversatte til de fleste større språk i Europa. Både venner og uvenner ble involvert i en heftig ordkrig. I London kom det ut tre motsvar og gjendrivelser. Barruel hevdet at hans anliggende var å forsvare kirken. I hans siste år var han opptatt av å skrive et verk som skulle gjendrive det filosofiske systemet til Immanuel Kant. Det ble aldri fullført. Han døde i Paris i 1820.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 1248, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 162997[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb118903758; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 292199779, Wikidata Q16744133
- ^ Memoirs, illustrating the history of Jacobinism. A translation from the French of the Abbé Barruel, Hathi Trust Digital Library
- ^ Firminger, W. K. (1940): «The Romances of Robison and Barruel» i: Ars Quatuor Coronatorum, bind I, W. J. Parrett, Ltd. Margate.
- ^ Du pape et de ses droits religieux à l'occasion du concordat (1803), nedlastbar i ulike formater hos Archive.org
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Roberts, J.M. (1972): The Mythology of the Secret Societies. London.
- Beik, Paul H. (1956): «The French Revolution Seen from the Right: Social Theories in Motion, 1789-1799» i: Transactions of the American Philosophical Society, New Series, Vol. 46, No. 1, 1956.
- Beum, Robert (September 1997): «Ultra-Royalism Revisited» i: Modern Age, Vol. XXXIX, No. 3.
- Garrard, Graeme (2005): Counter-Enlightenments: From the Eighteenth Century to the Present, Routledge.
- Hofman, Amos (høsten 1993): «Opinion, Illusion, and the Illusion of Opinion: Barruel's Theory of Conspiracy» i: Eighteenth-Century Studies, Vol. 27, No. 1.
- Mackey, Albert G. (1874): «Barruel, Abbé» i: An Encyclopaedia of Freemasonry and its Kindred Sciences, Moss & Company.
- McMahon, Darrin M. (2001): Enemies of the Enlightenment: The French Counter-Enlightenment and the Making of Modernity, Oxford University Press.
- Riquet, Michel (1989): Augustin de Barruel: un Jésuite Face aux Jacobins Francs-Maçons (1741-1820), Beauchesne.
- Tackett, Timothy (juni 2000): «Conspiracy Obsession in a Time of Revolution: French Elites and the Origins of the Terror, 1789-1792» i: The American Historical Review, Vol. 105, No. 3.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Augustin Barruel», biografi hos Catholic Encyclopedia
- Memoirs Illustrating the History of Jacobinism