Aulonogyrus

Aulonogyrus
Aulonogyrus striatus
Nomenklatur
Aulonogyrus
Motschulsky, 1853
Populærnavn
virvlere
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
UnderordenAdephaga
FamilieVirvlere
Økologi
Antall arter: 55, 2 i Europa
Habitat: i vann, de voksne i vannoverflaten
Utbredelse: vidt utbredt
Inndelt i

Aulonogyrus er en artsrik slekt av biller i underordenen Adephaga, familien virvlere (Gyrinidae). De har todelte fasettøyne, den ene delen er tilpasset å se i vann, den andre til å se i luft. Når farer dukker opp kan de både dykke og gjøre hopp over vannoverflaten.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore, som oftest halvmatt svarte biller, gjerne med gul ytterkant. Kroppen er utpreget strømlinjeformet og noe flatt hvelvet, og har mer eller mindre metallisk glans. Hodet er spadeformet med en skarp fremkant. Fasettøynene er delt i to vidt skilte deler, en øvre del til å se over vannoverflaten og en nedre del til å se under den, hos denne slekten er de forholdsvis store. Antennene er ganske korte og sylindriske. Kroppen er helt glatt, tett og ganske kraftig punktert. Dekkvingene har markerte lengdefurer. Frambeina er utformet som gripebein mens mellom- og bakbeina er utformet til flate årer. Disse er så korte at man gjerne overser dem og de raskt svømmende billene kan virke beinløse.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Virvlene er rovdyr og spiser insekter som faller ned på vannoverflaten. Disse billene opptrer gjerne i grupper som svømmer rundt på vannoverflaten, og kan minne om radiobiler i et tivoli. Dersom de blir truet dykker de og gjemmer seg nær bunnen. Om en virvler blir fanget, skiller den ut et illeluktende stoff. Dette gjør billen usmakelig for rovdyr og virker også som et alarmstoff overfor andre virvlere.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Slekten forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Sør-Amerika.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata