Avfallsrett er rettsreglene om håndtering og behandling av avfall og er en del av det større fagområdet miljørett. Avfall er underlagt et omfattende regelverk på internasjonalt, regionalt og nasjonalt nivå. Årsaken til dette er blant annet at avfall oppstår i svært store mengder (I 2016 utgjorde avfallsmengden i EU ca. 2538 millioner tonn[1]), og dersom samfunnet ikke får kontroll med avfallsstrømmene kan dette føre til betydelige helse- og miljøproblemer. Samtidig representerer avfall potensielle ressurser som det er ønskelig at samfunnet nyttiggjør seg. Moderne avfallsregelverk forsøker å ta begge disse dimensjonene opp i seg. Avfalls- og gjenvinningsindustrien er en voksende og internasjonal bransje som gjør at oppmerksomheten om avfallsregelverket er økende og får større nasjonal og internasjonal betydning.
På internasjonalt nivå er Basel-konvensjonen[2] om grensekryssende transport av farlig avfall og det såkalte OECD-vedtaket[3] om grensekryssende transport av avfall som er de mest kjente. Det finnes imidlertid også regionale konvensjoner, som blant annet den såkalte Bamako-konvensjonen.[4] Det foreligger også andre konvensjoner som har betydning for avfallshåndtering, som for eksempel Hong-Kong-konvensjonen om opphugging av skip[5] og MARPOL-konvensjonen om blant annet håndtering av avfall ombord på skip mv. I EU er avfall regulert gjennom flere direktiver som spesifikt regulerer visse sider av avfallshåndtering (for eksempel forbrenning av avfall og deponering), men også spesifikke avfallstyper (for eksempel emballasje-, bilvrak og elektrisk og elektronisk avfall). Hoveddirektivet er rammedirektivet for avfall 2008/98/EF,[6] og som navnet antyder danner dette direktivet de ytre rammene for avfallshåndtering i EU. Innenfor EU-området suppleres de felleseuropeiske reglene med nasjonale regler som vil kunne ha strengere krav for håndtering og behandling av avfall enn det som følger av de underliggende direktivene. Det er etter hvert avsagt et betydelige antall dommer fra EU-domstolen knyttet til forståelsen av EU sitt avfallsregelverk.
Avfallsretten omhandler rettsreglene som gjelder for produkter og stoffer som er i avfallsfasen. Når et avfall opphører å være avfall vil man i utgangspunktet være utenfor avfallsretten og over i de regler som gjelder for produkter og stoffer. Dette har særlig vært utfordrende for blant annet eksport av utrangert elektronikk og biler, hvor det ofte blir hevdet at det som eksporteres ikke er avfall, men produkter som skal benyttes i mottakerlandet. Eksport av avfall fortsetter å være et miljøproblem, selv om regelverket for eksport avfall over landegrensene etter hvert er blitt omfattende og komplisert. Siden alle produkter før eller siden blir til avfall (og i mange tilfeller også blir gjenvunnet til nye produkter), så har avfallsretten berøringspunkter mot mange andre regelverk. Særlig gjelder dette regelverket om farlig avfall hvor for eksempel forholdet til kjemikalieregelverket i EU (REACH) er sentralt. Regelverket om avfall er etter hvert blitt svært omfangsrikt og rettsområdets berøringspunkter til andre regelverk gjør avfallsretten til et komplekst rettsområde.