Avstand mellom kjøretøy i trafikken

Eksempel på en bil som ligger for tett. Bilen bak ligger tett og litt til siden for å «vise seg» i speilet.

Avstand mellom kjøretøy kan måles i meter, eller noen ganger i stedet som et tidsintervall i sekunder, og er en aktuell problemstilling både i trafikken og i motorsport. For tett kjøring vil si at sjåføren av et kjøretøy legger seg tett inntil et kjøretøy foran slik at det mangler tilstrekkelig sikkerhetsavstand for å kunne stoppe uten å forårsake en kollisjon i tilfelle kjøretøyet foran plutselig stopper.[1][2][3][4][5] For stor avstand mellom kjøretøyene ved køkjøring fører til at vegens kapasitet ikke utnyttes fullt ut.

Nødvendig sikkerhetsavstand når man følger et annet kjøretøy avhenger av mange faktorer, inkludert hastighet, trafikk, veg, vær, sikt, last, dekk og bremser. Under dårlige kjøreforhold (f.eks. dårlig lys eller regn) anbefales lengre sikkerhetsavstand. Når man kjører bak tunge kjøretøy anbefales lengre avstand, muligens fordi andre unnamanøvre er vanskelige med tunge kjøretøy siden kraftig svinging kan føre til velt med verre utfall,[6] eller fordi tretthet er mest utbredt ved langkjøring med lastebil.[7]

Å ha noen som ligger for tett på bak har blitt beskevet det mest irriterende for flest i trafikken, men mange rapporterer likevel at det er noe de gjør.[8] Å ligge tett på bilen foran gir økt fare for steinsprut og lakkskader.[9]

Regelverk for avstand i trafikken

[rediger | rediger kilde]
Svensk forbudsskilt. Skiltet er særlig i bruk på isveier.

I noen land er det spesifisert minimum avstander eller tidsintervall til kjøretøyet foran (for eksempel 2 sekunder i Storbritannia). I Norge kan man få bot hvis man ligger for nærme bilen foran.[10] De norske trafikkreglene angir ikke spesifikt minste lovlige kjøretøyavstand.[11] Forskriften om trafikkregler sier likevel at avstanden skal være stor nok til at man rekker å stoppe hvis bilen foran bremser eller stanser helt, og at avstanden skal være stor nok til at forbikjørende kan smette inn mellom kjøretøyene uten fare.[12] Det opereres ofte med en tommelfingerregel om at man skal holde minst 3 sekunders avstand.[13]

Årsaker til tett kjøring

[rediger | rediger kilde]

Det kan være flere årsaker til at noen velger å kjøre tett:

  • For tett kjøring har blitt observert på offentlig veg hos sjåfører som føler de har hastverk.[14]
  • For å vise irritasjon på noe med kjøretøyet foran, som at de kjører ujevnt, kjører for sakte,[15] ikke bruker blinklys, med mer.
  • Ved kolonnekjøring i dårlig sikt på fjelloverganger kan det hende man må kjøre svært tett for å se tåkelyset til bilen foran og dermed se hvor man skal kjøre.
  • Ved taktisk kjøring kan man med vilje kjøre tett for å unngå at andre biler skal komme inn i mellom i kortesjen.[16]

Opplevd risiko

[rediger | rediger kilde]

For tett kjøring kan skje på grunn av mangel på opplevd risiko. Ofte gjøres det ubevisst eller uaktsomt av folk som anser seg som trygge sjåfører og generelt overholder andre regler på vegen. Undersøkelser har vist at det er mer sannsynlig at erfarne bilførere blir involvert i ulykker med påkjørsel bakfra, muligens fordi de overvurderer ferdighetene sine og blir selvtilfredse med tanke på å ha tilstrekkelig avstand for å unngå en ulykke.[17]

Farer

[rediger | rediger kilde]

Kortere avstand gir sjåføren kortere avstand til å stoppe, reduserer feilmarginen og blokkerer bevisstheten om omgivelsene. Når det må bremses (for eksempel når man støter på en trafikkork, trafikklys, fortjengere) kan det være det må bremses så kraftig at det forårsaker en trekkspilleffekt og kjedekollisjon.

For stor avstand mellom kjøretøyene

[rediger | rediger kilde]

Ved køkjøring utnyttes ikke vegens kapasitet når bilførerne holder større avstand enn nødvendig og i stedet danner luker mellom bilene. Dersom bilene ikke følger på når forangående bil akselererer, oppstår en trekkspilleffekt, og køen oppløses ikke så hurtig som den ellers ville gjort.[18]

I motorsport

[rediger | rediger kilde]

I motorsport er tett kjøring ettertraktet, og kan være spektakulært og publikumsvennlig.[19]

Autonom avstandsregulering

[rediger | rediger kilde]

Noen moderne lastebiler har køassistent som skal hindre for tett kjøring.[20] Autonom avstandsregulering i biler kan bremse ned bilen «for å forhindre en kollisjon eller gjøre den mindre alvorlig».[21] En adaptiv fartsholder er et eksempel på autonom avstandsregulering.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «What is tailgating and why is it dangerous». 
  2. ^ Illustrasjonsfoto, Terje Ringen (4. april 2016). «Mye å irritere seg over». www.bilnorge.no. Besøkt 7. juni 2023. 
  3. ^ «Skrytevideoer avslører MC-miljø som driver «villkjøring» på offentlige veier». www.bt.no. 5. oktober 2019. Besøkt 18. juni 2023. 
  4. ^ «Filmer rævkjørerne». www.vestnytt.no. 15. august 2014. Besøkt 18. juni 2023. 
  5. ^ «Dette irriterer oss mest i trafikken». Tønsbergs Blad (på norsk). 4. april 2016. Besøkt 18. juni 2023. 
  6. ^ https://www.driverknowledgetests.com/resources/author/darren (12. november 2018). «Heavy vehicle following distances». Driver Knowledge Test (DKT) Resources (på engelsk). Besøkt 7. juni 2023. 
  7. ^ «Heavy goods vehicles». road-safety.transport.ec.europa.eu (på engelsk). Besøkt 7. juni 2023. 
  8. ^ «Disse tingene gir oss «road rage».». Tek.no (på norsk). 19. mai 2014. Besøkt 7. juni 2023. 
  9. ^ Årdal, Ingrid G. (24. juni 2023). «Fugleskitt og insekter skader bilen – slik styrer du unna». NRK. Besøkt 24. juni 2023. 
  10. ^ «Tatt etter tett kjøring». Budstikka (på norsk). 30. november 2006. Besøkt 7. juni 2023. 
  11. ^ «Ber deg telle til 1003 igjen». gjensidige.no/godtforberedt. Besøkt 9. juni 2023. 
  12. ^ «Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 9. juni 2023. 
  13. ^ AS, TV 2 (29. januar 2021). «For nært bilen foran? Så dyrt kan det bli». TV 2 (på norsk). Besøkt 7. juni 2023. 
  14. ^ Hennessy, Dwight (2005). Contemporary Issues in Road User Behavior and Traffic Safety. s. 74. 
  15. ^ Journalist, Anders Moen Kaste (12. januar 2023). «Forsker: En dårlig dag kan få deg til å kjøre tettere på bilen foran». forskning.no (på norsk). Besøkt 7. juni 2023. 
  16. ^ McManus, John (2008). Tactical Emergency Medicine. s. 223. 
  17. ^ «rms.nsw.gov.au» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. mars 2020. Besøkt 7. juni 2023. 
  18. ^ Hømanberg, Aleksander (21. desember 2018). «(+) Denne feilen gjør «alle» som kjører i kø». Hadeland (på norsk). Besøkt 29. oktober 2024. 
  19. ^ Witsø-Bjølmer, Thomas (21. august 2012). «Truck Race: Tett i toppen». www.at.no. Besøkt 7. juni 2023. 
  20. ^ SE, MAN Truck & Bus. «MAN køassistent | MAN NO». www.man.eu (på norsk). Besøkt 7. juni 2023. 
  21. ^ «4.18 Autonom avstandsregulering, kollisjonsvarsling og automatisk nødbrems». Trafikksikkerhetshåndboken. 13. juli 2003. Besøkt 9. juni 2023.