Ballastvann

LNG-tankbåt

Ballastvann er sjøvann som fylles i tanker på et skip eller plattformer for å oppnå bedre flytestabilitet. For skip skjer dette der lasten bli losset når det ikke skal tas inn ny last samme stedet. Ballastvannet blir så pumpet ut når man skal laste skipet igjen.

Internasjonale regler krever at ballastvann byttes langt ute i havet, minst 150 nautiske mil fra land. Det skal også være minst 500 meter dypt vann.

Økologiske konsekvenser

Ordningen fører til at store mengder sjøvann blir forflyttet. Med vannet kan det følge organismer som ikke naturlig hører hjemme i økosystemet der vannet blir pumpet ut.

Et kjent eksempel er at små maneter av typen kammaneter fulgte skip fra Amerika til Svartehavet og Det kaspiske hav på 1980-tallet. De formerte seg eksplosivt og tok nesten knekken på den lokale fiskebestanden. Den konkurrerer om samme mat som fisken, i tillegg spiser den fiskens rogn og yngel.

Man antar også at spredningen av snøkrabbe til Barentshavet, der arten ble først observert i 1996, skyldes utslipp av ballastvann fra tankskip.^[1]

Ballastvann ved Melkøya

I forbindelse med at Statoil eksporterer nedfrosset naturgass fra Melkøya i Hammerfest til Sør-Europa eller Amerika, må hver gasstanker pumpe ut 54 000 tonn ballastvann på Finnmarkskysten. Det er regnet ut at ettersom det kommer en ny tankbåt hver femte dag, vil det bli tømt fire millioner tonn ballastvann i havet hvert år. Miljøvernere har tatt opp saken og mener at skipene bør få renseteknologi eller at det bør etableres en ordning hvor vannet tømmes i flytende tanker.

Referanser

1. «Artsdatabanken, snøkrabbe». Arkivert fra originalen 29. oktober 2013. Besøkt 25. oktober 2013.