Barnemusikk kan være både musikk beregnet på barn og musikk framført av barn. Musikk for og av barn kjennetegnes vanligvis av enkle, sangbare melodier kombinert med tekster med enderim – ofte med opphav i folkemelodier og tradisjonelle rim og regler, men også i tonsatte dikt eller sanger med kjente tekstforfattere og komponister. Barnemusikk kan derfor omfatte både gamle voggesanger, nonsenssanger, fødselsdags- og festsanger, forkynnende og pedagogiske sanger, kjenningsmelodier og populærmusikk – samt barns egen musisering og lek med lyder, musikkinstrumenter, stemmer og sang. Denne musikken blir spredd gjennom hjem, venner, skole, kirke og organisasjoner, kor- og musikkforeninger, sangbøker, plateinnspillinger, radio, tv og film.
Barnets forhold til musikk er direkte og preget av barnets naturlige nærhet til toner, klanger og rytmer. Ved å lytte til musikk vil barnet få mulighet til opplevelse av og innlevelse i et musikalsk forløp. Naturlige uttrykksformer er for eksempel å synge, plystre, lage lyder, spille, hoppe, danse, klappe, lekespille eller mime – sammen med andre eller for seg selv. Små barn kan også leke med instrumenter og etter hvert lære å spille. Sang og musikk er naturlig knyttet til språk, rytme, dans og bevegelse. Musikk og sangleker stimulerer derfor både sanseapparatet og hjernen, utvikler skapende fantasi, kreativ tenkning og handling, styrker kommunikasjonsevnene og styrker barnets kulturell identitet og personlig uttrykk.
Musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold har i sin bok Det musiske menneske fra 1989 trukket fram Bæ, bæ, lille lam og andre kjente barnesanger som spesielt viktige for barns trygghetsfølelse og voksnes felles kulturgrunnlag. Også sosiologen Tone Schou Wetlesen ved Universitetet i Oslo har hevdet at sang står i en særstilling i samværet mellom foreldre og små barn fordi det er et førverbalt kommunikasjonsmiddel. Flere mener at mange barnesanger virker beroligende fordi barnet gjenkjenner moras hjerteslag fra fostertida i rytmen i musikken.
Det er svært mange musikere og diktere som på en eller annen måte har lagd musikk og viser spesielt beregnet på barn. Av kjente navn i Norge kan nevnes klassikere som Henrik Wergeland og Margrethe Munthe, men også artister og kunstnere som arbeidet for NRKs barneprogram i radio, ikke minst Barnetimen for de minste som begynte allerede på 1950-tallet. I denne programposten har visene til Alf Prøysen, Thorbjørn Egner, Ingebrigt Davik, Gustav Lorentzen og Øystein Dolmen preget flere generasjoners musikkopplevelser og -smak. I nyere tid kan nevnes Terje Formoes populære plater og fortellinger om sjørøveren Kaptein Sabeltann der musikkinnslagene har vært det bærende elementet. Av musikk skrevet for norsk barne-TV står forfatteren Eyvind Skeie og komponisten Sigvald Tveits mange låter i en særstilling. Ellers er flere kjenningsmelodier til internasjonale fjernsynsserier og filmer for barn blitt folkeeie gjennom nettopp NRKs barne-TV.
Som for annen barnekultur i forbrukersamfunnet kan det være penger å tjene på å lage og selge musikk for barn. Produksjonen er derfor svært omfattende, med både nye og gamle sanger, og ofte på tvers av landegrensene. I Sverige har blant en mengde andre kunstnere Alice Tegnér, Gullan Bornemark og Georg Riedel arbeidet mye med musikk for barn. Fra 1930-tallet har den moderne populærkulturen med TV og film spilt en stor rolle for produksjonen og spredningen av barnemusikken, også internasjonalt. Særlig har det amerikanske Walt Disney Companys mange tegnefilmer inneholdt musikalnumre og melodier som har blitt populære i flere land. Tradisjonelt har imidlertid den kristne sangskatten vært enda viktigere for barnesangen over hele den vestlige verden. For øvrig har barn og unge ofte dyrket sin samtids popmusikk, som i mange tilfeller har blitt en slags barne- eller familiemusikk.
Når det gjelder barns egen utøvelse av musikk i Norge, har skolekorpsbevegelsen og de kommunale musikk- og kulturskolene spilt en stor rolle etter krigen.