Barry Eichengreen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 7. jan. 1952[1][2]![]() USA | ||
Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, universitetslærer, historiker ![]() | ||
Utdannet ved | Yale University (doktorgradsveileder: William N. Parker, Donald Moggridge, akademisk grad: ph.d.)[3] | ||
Doktorgrads- veileder | William N. Parker[4] Donald Moggridge[4] | ||
Mor | Lucille Eichengreen | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences British Academy (2022–) (Corresponding Fellow of the British Academy)[5] | ||
Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet[6] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Corresponding Fellow of the British Academy (2022)[5] | ||
Arbeidssted | 8 oppføringer
University of California, Berkeley
University of California, Berkeley (1999–)[7] Centre for Economic Policy Research (1984–) (vitenskapelig ansatt)[8] University of Cambridge (2014–2015)[9] University of California, Berkeley (1994–1999)[10] Det internasjonale pengefondet (1997–1998)[11] University of California, Berkeley (1986–1994) (professor)[12] Harvard University (1980–1986)[13] | ||
Doktorgrads- studenter | |||
Barry Eichengreen (født 1952) er en amerikansk økonomisk historiker og professor i økonomi ved University of California, Berkeley siden 1987. Han er en av verdens ledende finanshistorikere, og var rådgiver for Det internasjonale pengefondet under Asia-krisen 1997-98. Eichengreens mor Lucille Eichengreen bodde i Ghetto Litzmannstadt og overlevde Auschwitz.
Eischengreens forskning spenner over den økonomiske og finansielle historien gjennom hele 1900-tallet. Han har en rekke ærestitler og er research Fellow ved amerikanske, franske, tyske og britiske universiteter og institutter. Blant annet er han fellow of the American Academy of Arts and Sciences.
Eischengreen sammenfattet i boken Golden Fetters et helhetlig syn på Depresjonen i 1930-årene, hvordan denne var forårsaket av paripolitikken og fastholdelsen av Gullstandarden, samt hvordan de landene som oppga Gullstandarden relativt umiddelbart vendte krisen til oppgang. I Norge har forskerne Einar Lie og Christian Venneslan siden 1996-97 forfektet dette synet som forklaring på den norske veien ut av krisen, i opposisjon til Sejersted-skolen og direkte inspirert av Eichengreen.